Dette er meg i garasjen vår i California, på SnapChat for ett år siden, med en tovet cashmere genser. Jeg gir meg selv 9 av 10 poeng for å forsøke å se humoristisk på det, og mitt uknuselige pågangsmot i møte med vaskemaskinen.

Men ærlig talt er dette normalt? Fines det andre der ute som ikke alltid er mentalt tilstede i nuet når de setter på vaskemaskinen? Som gang på gang åpner “kumlokket” og setter tårene i halsen for de de har krympet hvert eneste ullfjon? Burde jeg starte en egen kategori på bloggen for krympede plagg? Burde jeg ha lov til å vaske klær? 

Jeg håper du ikke krymper alt du eier og har <3

Takk for at du titter innom, vi blogges!

Miriam