Men nok om det, jeg er nå mye bedre og har så smått startet å bevege meg og jobbe igjen. Og da oppstod det en ny hodepine, jeg fikk nemlig for meg etter å ha meldt meg på to julemarkeder og søkt på et tredje at jeg burde ha poser med egen logo på! Da ville jeg føle meg mer solid som bedrift var tanken, det var helt til jeg innså hvor mange poser et minsteopplag med trykk består av; fem tusen!? I himmel og hav det er alt for mange poser, jeg rekker ikke trykke opp 5000 tegninger en gang før jul! Men jeg gir jo sjelden opp, så jeg klikket meg videre fra firma til firma og fant til slutt et firma med et minsteopplag på 300, supert tenkte jeg, de tar vi! Helt til jeg innså at prisen på posekalaset mitt da ville bli på over 2700,- norske kroner for de 300 posene. Jaha, jeg ser for meg samtalen dette nødvendigvis ville medføre i etterkant, når lånekassen står og banker på døra etter manglende innbetalinger og jeg nølende stutter frem at de pengene er nok borte, men jeg kan betale med 124 poser merket miriamhaukebo.no??
Nei, her blir det ikke noe attåt, det blir poser, blanke poser.
Vi blogges plutselig
Miriam