Et håndkle her et håndkle der

Da var det full rulle, doruller altså! Vi har nå fått omgangsyken og klok av erfaring har jeg dekket alle møbler med tepper og lagt ut håndkle over alt, det skal ikke være lengre mellom de enn at jeg alltid har et håndkle innen rekkevidde 😮

Jeg har også ryddet vekk leker som kan være vanskelig å vaske.

Det var meningen å starte uka med jobb og møter, men nå blir det istid og kos <3
Så får jeg heller tittet innom her når det er blitt litt bedre.

Vi får blogges, ha en super og frisk uke 🙂

 

Miriam

En dag på jobb

Så vanvittig digg å tegne med fargeblyanter igjen! Det har riktig nok blitt noe tegning i det siste, men det er aldri helt det samme å tegne på iPaden som det er å tegne på et papir. Det er noe med teksturen og pigmentene 😀

I det store og hele fikk jeg gjort en hel del i går, jeg ble ferdig med nok en illustrasjon til boka om Søren og Klype, og nå er nesten stabelen med figurer over her klar for å digitaliseres så jeg kan få unna et prøvetrykk. Jeg fikk også sendt mailen jeg nevnte i forgje innlegg, den er videresendt og nå venter jeg bare spent på svar!

Det er veldig motiverende å endelig ha fått ta tak i arbeidet igjen og bare en brødsmule rart og sitte å jobbe med et illustrasjons prosjekt og en bok som jeg ikke vet om jeg får solgt. Det er lett å gå i minus når en jobber på denne måten, samtidig så tror jeg det må litt guts til når man skal skape noe nytt, jeg drømmer nå videre om at dette skal gå bra til slutt 🙂

Eller hva sier du?

Med ønske om en super helg, så blogges vi!

 

Miriam

Spinnvilt glad

Så glad blir jeg når formen kommer seg og jeg kan ta fatt på arbeidet mitt igjen! Og bra er det, jeg tror ikke jeg har nubbekjangs til å etablere tidenes kuleste krabbe bedrift om ikke det var for gleden som ligger bak 🙂 nei vent sa jeg krabbe.. det handler jo selvfølgelig ikke bare om krabben Klype, det handler jo også om å skape kunst man kan bli glad av og glad i!

Og nå tar jeg fatt på oppgavene igjen, jeg har alt klart å få lagt til en del fine detalj bilder i butikken. Så skal jeg få satt meg ned og skrive en viktig mail som har vært utsatt i fire uker nå (hjelpes!). Jeg håper akkurat denne mailen medfører godt nytt og at jeg kan dele prosjektet jeg har sett meg ut på bloggen etter hvert. På den positive siden, for de som tok helt skrekken av at jeg har brukt så lang tid på å få en mail avgårde så kan jeg meddele at du ikke trenger å være skremt, da mottaker ikke vet at det kommer en mail fra en liten kunstbedrift i Bergen sentrum enda. Så har nok de neppe savnet den sånn reint teknisk, i hvertfall før de har hørt den knakende gode ideen min 😉

Det skal også planlegges tegnekurs i regi av meg og Maja. Maja og Malepaletten har forøvrig vært med på tid for hjem på TV siden sist, hvor kult er ikke det?! Jeg legger ved en link her for de som har Sumo og vil sjekke det ut 🙂

Nei, nå får jeg hive meg rundt i tun og se om jeg klarer å stable bedriften på fote igjen 😀

Ha en super dag, vi blogges!

 

Miriam

Flaut

Det har jo blitt lite jobb de siste ukene, og når jeg først satt og jobbet i halvsvime for en tid tilbake gikk det ikke helt knirkefritt.. det er nemlig bedriftskortet mitt du ser over her!

Januar var en måned for å gå gjennom regnskap, kontoer og det som var, og det var her jeg gikk på en smell. Ved ettersyn av bedriftskontoen så jeg plutselig at det forsvant 7 dollar ut av kontoen, jevnt og trutt og alt som stod var; checkout Mena Fz Llc. Jeg klødde meg vel og lenge i hodet og begynte å leite gjennom innboksen min for å finne en faktura da jeg ikke kunne forstå hva dette kunne være. Jeg gikk tilbake på aktuelle datoer og ikke så jeg snurten av noe som ringte en klokke, så jeg ringte DNB.

DNB var kjapt på røret og jeg forklarte at jeg ikke kunne huske å satt opp faste trekk på bedriftskontoen fordi jeg det tidligere ikke var noen summer å betale med her. De fleste av mine utgifter (som nettbutikk etc) har derfor løpt fra min private konto i oppstarten.  Vi ble derfor fort enig om å sperre bedriftskortet, som sagt så gjort og jeg legger på telefonen vel vitende om at det nå ordner seg, eller?

For i det jeg legger på ringte klokka!

Jeg åpner epostene mine i en fei og søker på “MockupEditor”, og tror du ikke det dukket opp fire fjonge mailer med kvitteringer på 7 betalte dollar for Mockup PRO? Et viktig verktøy til nettbutikken og et abonnement som jeg har satt opp helt selv på bedriftskortet, for så å glemme det helt.

Flau og rød i kinnene ringer jeg tilbake til DNB og oppklarer saken, men da er jo alt et nytt kort på vei i posten og det er lite annet jeg kan gjøre enn å klippe opp det gamle kortet, og føle meg skikkelig teit.

Håper du har en fin dag og om ikke annet at denne blunderen fikk deg til å trekke litt på smilebåndet.

 

Vi blogges!

 

Miriam

Livstegn

Det er nesten flaut å titte innom etter nok et lengre fravær her på bloggen. Denne gangen var det rett og slett en kraftig hoste som tok knerten på formen, jeg var ferdig med antibiotikaen for øret på onsdag og på torsdag begynte jeg å hoste så det skranglet godt i brystkassen.

Jeg hostet til jeg våknet og brakk meg flere ganger på natten, og på fredagen kom feberen -> på lørdag skulle jeg egentlig vært i bryllup! Full i hoste og hormoner satt jeg plutselig og strigråt da jeg innså at det ikke kom til å få med meg bryllupet og at jeg måtte melde avbud på veldig kort varsel.

Lørdagen ble derfor tilbrakt med en lambi dorull lett tilgjengelig. Og jeg fikk heldigvis sett litt fra bryllupet på SnapChat, det var så utrolig fint <3

Nå er hosten der enda, men jeg brekker meg ikke, og jeg har ikke våknet av hosten siden natt til mandag, så NÅ er formen på retur. Det var ikke bare lett å hive jobben over bord og konsentrere seg om å bli frisk når jeg ikke har rett på sykemelding som grunder enda og det tikker inn med regninger.

Før jul klarte jeg å opparbeide meg en omsetning på 22 000,- de to siste månedene før vi bikket 2019, det var vanvittig kult. Jeg har jobbet veldig hardt non stop etter oppstarten i juli, så var det helt utrolig å se at nå løsner det og at folk liker det jeg gjør 😀  Tusen tusen takk <3

Spol frem til uke to i januar og jeg har mer eller mindre vært satt ut av spill frem til nå, det har ikke vært lett og jeg kjenner at det var tungt mentalt å ikke få jobbet videre med alt jeg hadde fått til før jul. Nå håper jeg derimot at det løsner på helsefronten og at jeg kan få tatt tak i både tegnekurs, veggmalerier og det som er 🙂 Jeg hører fremdeles nesten ingenting på verste øre, men det får heller være, jeg trenger bare et par pensler, noen blyanter også er vi i gang.

Minsten i magen har nok hoppet rundt nedi der når jeg har hostet så vanvittig, og fått med seg en del av antibiotikaen, men alt i alt så har vekten snudd og jeg begynner å få litt mage og det er en vanvittig lettelse, for jeg har vært bekymret underveis når formen min har vært så unormalt dårlig i vinter.

Jeg håper du har hatt en fin uke og at de fleste har klart å holde seg frisk i vintersesongen <3

 

Vi blogges snart håper jeg 🙂

 

Miriam

Hakeslepp

Kyllingene du ser her ble skisset på akkurat åtte minutter på iPaden, og de representerer det eksakte utrykket jeg fikk da jeg var en snartur innom butikken for å handle middag i dag; vantro, sjokk og rein besvimelse da jeg så at Freia alt var på plass med påskesnopet!

For hva i all verden tror du en pakke på 4 Freia påskeegg på totalt 128 gram koster??
Jeg gir meg over ende, det blir friske priser denne påsken ser det ut til!

Vi blogges!

Miriam

Flunso

Altså hva skal det bli av bloggen min eller arbeidet mitt for den del?! Nå har jeg hatt øreverk og en real forkjølelse de siste dagene, i natt sprakk trommehinnen og det var en vanvittig lettelse, for da forsvant smerten og trykket i øret også gitt 😀

Jeg håper alt står bra til på din kant og at det hjelper på med en sjiraff eller fem dersom du også er forkjølet eller du syns det er litt stusselig med innlegg for tiden. Det er liksom ikke så mye å skrive hjem om når man hangler rundt og får unna et minimum av oppgaver i løpet av en dag 😛

I alle trille fikk jeg surret i hop disse fem giraffene på akkurat femten minutter på iPaden, så det får stå til, så blogges vi!

Miriam

Ulv ulv

Altså det er ikke akkurat utrykket ulv det går i, men om du erstatter ulv med KVALM så er vi boks, mannen får tilsendt flere gledelige snapchats i løpet av en arbeidsdag, hvor jeg enten henger over doskåla, ligger strødd på sofaen eller sitter og gråter mens jeg iherdig prøver å jobbe eller gjøre noe som helst fornuftig. Jeg tuller ikke bare se her:

Dette er meg som prøver å jobbe, mens jeg føler meg kjempe kvalm og ille til mote for at jeg ikke jobber, pluss på en god dose hormoner så sitter man pluttselig å gråter over to uferdige tegninger.

Det er ikke gøy å være kvalm, men vi har fått tidenes beste overraskelse med minsten som er på vei, så jeg nøyer meg med å informere om kvalmen jevnt og trutt her i heimen, sånn at jeg er sikker på at ingen glemmer at jeg er kvalm, for det ville jo vært helt krise. Jeg kan nok neppe kalle meg en “rosa blogger” med blogginnlegg som dette, men det er greit, ærlighet er fint det også. For formen som gravid kan virkelig variere fra dag til dag.

Vi blogges!

Miriam

Søren Klype!


Ja hva mer kan jeg si? Planen var jo å introduserer, først krabben Klype også denne karen over her, men etter et meget uheldig måltid på Egon i helga, hadde det plutselig sneket seg inn et innlegg om rått kvernet kjøtt; Æsj, Fysj og Fytti katta sier jeg, skjerp dere Egon.

Så over til det jeg mye heller har lyst til å snakke om;
Først tenkte jeg at sauen i boka jeg jobber med skulle hete Suse fordi han skulle komme susende ut av et kratt, men heldigvis har jeg en godhjertet og humoristisk mann i heimen som ganske raskt kom med tidenes navn (!) da jeg kom slepende med krabben Klype og sauen “Suse”.

Så over her har du den finurlige og hjertelige sauen Søren 😀 Jeg kunne ikke blitt mer fornøyd med navnevalget, å lese bøker skal være gøy, både når en leser selv og når ander leser for en. Her i heimen er lesestunden noe av det kjekkeste vi vet, så det er kanskje ikke så rart at jeg nå sitter og tegner rømmebokser, og er innehaver av karakterene Søren og Klype!Sammen har de to litt av et eventyr i vente, i år skal det nemlig bli andre boller for Søren har bestemt seg for å rømme, en skal ikke se bort i fra at han kan komme til å trenge en god dose hjelp av kameraten Klype på veien nei.

Jeg håper du syns det er gøy å følge starten på dette eventyret og jeg er veldig glad for at du titter innom 🙂 Dersom du mot formodning jobber i Egmont, Gyldendal, Fontini, Cappelen Dam, Kagge eller andre relevante forlag er det bare å hive seg rundt for å sikre seg rettighetene til årets eventyr, det er søren meg ikke hver dag man finner en historie med en god klype hjertelig humor.

Håper du har en knall start på uka, vi i blogges!

Miriam

Dit pepperen gror

Der satt jeg på Egon en fredags ettermiddag og tygget i vei på en bacon burger, og tenker at det var godt med mat.

Det spises med kniv og gaffel og jobber meg stadig lengre inn i burgeren, så begynner jeg å få bange anelser.. kjøttet føles plutselig så bløtt.

Jeg forsøker å snu burgeren rundt for å se hva som foregår, men det er tradisjon tro så dunkel belysning på Egon at jeg ikke klarer å se om det er noe i veien med kjøttet. Jeg tar den resterende kjøttbiten ut av burgeren, det er en stor runding midt på burgeren som mangler stekeskorpe. Jeg tar gaffelen min for å undersøke, det er mulig å lette hele midtpartiet på tvers uten å bruke kniv. Burgeren rakner rett og slett midt på, og jeg ser at kjøttet er klissete og seigt, det er veldig langt i fra stekt. 

Nå har jeg det ikke bra i det hele tatt, jeg tenker på lille i magen,  jeg har spist noe som i verste fall kan gjøre alvorlig skade, jeg er redd.

Med burgeren i hånda går jeg bort til kassen, de beklager på det sterkeste og spør om jeg vil ha ny burger, jeg sier at jeg ikke vil ha en ny burger, jeg er opprørt og lei meg over å ha fått servert burgeren i det hele tatt. De gir beskjed på kjøkkenet om at burgeren var veldig dårlig stekt, og at jeg ikke ønsker en ny. Betjeningen spør hvor mange vi er ved bordet? Jeg forstår ingen ting, hvorfor lurer de på det??

Det jobbes med kassen, og en servitør blar i en bunke, her sier de! Jeg har fått 210kr igjen og de har gitt meg fire kuponger på gratis lunch. Der står jeg med kontanter i hånda og fire kuponger, jeg har det  virkelig ikke bra med meg selv. Jeg setter meg tilbake ved bordet, vi er snart klar til å gå. Vi går ut fra Egon og jeg kjenner at det gjør vondt, tårene er på vei, jeg har spist i god tro fra en burger som tilsynelatende var stekt der den ble servert mellom to burgerbrød. Jeg går tilbake til Egon fast bestemt på å vise at det ikke “bare” er å gi bort litt mer mat og refundere pengene på det som kan være et helseskadelig måltid, så er alt glemt.

Kupongene på gratis lunch ligger allerede forlatt ved bordet, jeg vil ikke tilbake hit flere ganger. Så leverer jeg tilbake de 210 kronene som nå gjør vondt å ha i lomma, og sier at penger virkelig ikke spiller noen rolle i denne sammenhengen. At de heller kan ta til seg på kjøkkenet at man ikke skal servere mat som ikke er stekt forsvarlig og at de kan kjenne litt på følelsen av det hele.

På dette tidspunktet står jeg og skjelver, jeg har gitt beskjed høylydt inne på en restaurant, ordene har stokket seg når jeg prøver å få frem poenget mitt og familiene rundt bordene ser på oss der jeg står sint, på gråten og kjefter i vei, i ett forsøk på å videreformidle poenget mitt.

Med et stille ønske inni meg om at Egon tar en tur dit pepperen gror, går jeg ut igjen. Jeg håper så inderlig at det ikke var noen skadelige parasitter eller bakterier for lille i magen i burgeren og jeg håper at folk ikke ser seg blind på maten i den dunkle belysningen man finner hos Egon. Gravid eller ei så er det ikke greit å få servert mat som ikke er skikkelig tilberedt.

Miriam