Det spises med kniv og gaffel og jobber meg stadig lengre inn i burgeren, så begynner jeg å få bange anelser.. kjøttet føles plutselig så bløtt.
Jeg forsøker å snu burgeren rundt for å se hva som foregår, men det er tradisjon tro så dunkel belysning på Egon at jeg ikke klarer å se om det er noe i veien med kjøttet. Jeg tar den resterende kjøttbiten ut av burgeren, det er en stor runding midt på burgeren som mangler stekeskorpe. Jeg tar gaffelen min for å undersøke, det er mulig å lette hele midtpartiet på tvers uten å bruke kniv. Burgeren rakner rett og slett midt på, og jeg ser at kjøttet er klissete og seigt, det er veldig langt i fra stekt.
Nå har jeg det ikke bra i det hele tatt, jeg tenker på lille i magen, jeg har spist noe som i verste fall kan gjøre alvorlig skade, jeg er redd.
Med burgeren i hånda går jeg bort til kassen, de beklager på det sterkeste og spør om jeg vil ha ny burger, jeg sier at jeg ikke vil ha en ny burger, jeg er opprørt og lei meg over å ha fått servert burgeren i det hele tatt. De gir beskjed på kjøkkenet om at burgeren var veldig dårlig stekt, og at jeg ikke ønsker en ny. Betjeningen spør hvor mange vi er ved bordet? Jeg forstår ingen ting, hvorfor lurer de på det??
Det jobbes med kassen, og en servitør blar i en bunke, her sier de! Jeg har fått 210kr igjen og de har gitt meg fire kuponger på gratis lunch. Der står jeg med kontanter i hånda og fire kuponger, jeg har det virkelig ikke bra med meg selv. Jeg setter meg tilbake ved bordet, vi er snart klar til å gå. Vi går ut fra Egon og jeg kjenner at det gjør vondt, tårene er på vei, jeg har spist i god tro fra en burger som tilsynelatende var stekt der den ble servert mellom to burgerbrød. Jeg går tilbake til Egon fast bestemt på å vise at det ikke “bare” er å gi bort litt mer mat og refundere pengene på det som kan være et helseskadelig måltid, så er alt glemt.
Kupongene på gratis lunch ligger allerede forlatt ved bordet, jeg vil ikke tilbake hit flere ganger. Så leverer jeg tilbake de 210 kronene som nå gjør vondt å ha i lomma, og sier at penger virkelig ikke spiller noen rolle i denne sammenhengen. At de heller kan ta til seg på kjøkkenet at man ikke skal servere mat som ikke er stekt forsvarlig og at de kan kjenne litt på følelsen av det hele.
På dette tidspunktet står jeg og skjelver, jeg har gitt beskjed høylydt inne på en restaurant, ordene har stokket seg når jeg prøver å få frem poenget mitt og familiene rundt bordene ser på oss der jeg står sint, på gråten og kjefter i vei, i ett forsøk på å videreformidle poenget mitt.
Med et stille ønske inni meg om at Egon tar en tur dit pepperen gror, går jeg ut igjen. Jeg håper så inderlig at det ikke var noen skadelige parasitter eller bakterier for lille i magen i burgeren og jeg håper at folk ikke ser seg blind på maten i den dunkle belysningen man finner hos Egon. Gravid eller ei så er det ikke greit å få servert mat som ikke er skikkelig tilberedt.
Miriam
