Det er søren klype meg ikke verst, boka jeg jobber med skal gies ut via et forlag!
Forlaget er splitter nytt og heter Fribord Forlag.
Jupp, du hørte helt riktig, vi startet like gjerne et eget forlag. Jeg ble så glad da vi mottok mailen om at Fribord Forlag var godkjent og at vi har fått vårt eget ISBN nummer, at jeg hoppet i taket (noe som er litt av en bragd med tanke på de ekstra graviditets kiloene og et litt kranglete bekken) 😀
Men nå er det virkelig, vårt eget lille forlag med det som muligens er tidenes kuleste logo, ikke strømlinjeformet, og ikke forenklet som en logo ofte er. Neida, logoen skal gjenspeile forlaget, hvor hovedingrediensen er en balje full av gøyale karakterer, med en god dose humor attåt.
Da gjenstår det bare å for de store forlagene å holde god utkikk! For her kommer ei lita bare seilende inn fra styrbord, og da er det jo vikeplikt skal sies 😉
Med ønske om en super dag fra et lite forlag på Nordnes, vi blogges!
Ja hva skal man si? Jeg måtte rett og slett ringe etter hjelp for å komme meg hjem fra butikken!
Det har seg slik at vi i det siste så smått har begynt å gjøre klart i heimen til minsten melder sin ankomst. Dette har ført til noen innkjøp her og der (heldigvis har vi alt en god del med babyutstyr) men noen småting står det jo alltids på listen.
Så jeg gikk optimistisk avgårde for å handle litt i går, på listen hadde jeg skrevet ned en ny blender, siden den vi har lukter svidd etter omtrent 20 sekunder med omdreininger og den ikke kan brukes til supper og babymat. Ny blender fant jeg greit på Power, og for å slå flere fluer i en smekk bestemte jeg meg for å handle mat på veien hjem. Med blenderen i en hånd og en trillekorg i den andre lesset jeg på som jeg vanligvis gjør; vannmelon, jordbær, brød, toalettpapir, melk, et par kilo ost og det som var..
Så da jeg skulle putte varene i poser innså jeg blunderen min, for håndtaket på esken til blenderen var jo plassert midt på esken så da ble det jo umulig å bære poser og blender i samme hånd.. og litt sterk er jeg nok, men jeg klarte ikke å få med meg fire store poser i en hånd akkurat nå..For ja det er min fot du ser nede til høyre her og de siste dagene med varme har gjort underverker for vannmengden i kroppen, så nå kan jeg knapt se hverken ankler eller tær, føttene mine ser mest ut som to vannfylte poser 😛 Og når jeg er ute og går så begynner det å se en brødsmule komisk ut, der jeg vagger fra side til side som om jeg stadig befinner meg ombod på et offshore fartøy i dårlig vær!
Heldigvis var ikke hjelpen mer enn en telefonsamtale unna, så jeg kom meg hjem med både poser og blender i behold, phew 🙂
Håper du har det fint i det spinnville sommerværet vi har for tiden, vi blogges!
Det gjenstår enda en hel del justeringer, språkvask og tegning! Men jeg klarte ikke å vente med coveret til alt innholdet er ferdigstilt, det må jo være en rød tråd gjennom hele boka fra omslag til ende 😊
For å være ærlig skal jeg også innrømme at jeg var veldig nysgjerrig på hvordan et hjemmelaget bokomslag kunne se ut! Resultatet etter 3 timers arbeid ser du over her (pluss del timer med tegning for å få Klype og den lille fuglen på papiret). Med noen timer til på ipaden i ProCreate og Affinty photo, litt mer detaljer og kanskje en liten bie som flyr forbi, så skal det bli riktig så kult 😃
Eller hva syns du, ser dette ut som en gøyal bok å lese?
Arbeidet med boka pågår jo i skrivende stund, og siden sist har det dukket opp både en krokodille og en giraff på side 11-12, det begynner med andre ord å bli en skikkelig kul gjeng som er med i boka også 😁
Tusen takk for at du titter innom og ser hvordan det går med Søren, Klype og boka som skal selvpubliseres av en navigatør som sluttet i jobben for å tegne krabber og andre finurlige figurer 😂🙈
Dette må jo bli bra, siden jeg i det minste vet hva det innebærer å bli en landkrabbe 😉
Dette er sauen Søren i bildeboka som nå skal gies ut for egen regning. Den nye boka om Søren og Klype må naturlig nok konkurrerer med det eksisterende utvalget av bildebøker, for ikke å snakke om at den nå må konkurrere med forlagene som takket nei til boka.
Da må alt av tekst og illustrasjoner være på topp 😅 Men for sauen Søren som sitter å gråter krokodilletårer over her gikk det nesten galt.
Jeg ante nemlig ikke helt hva krokodilletårer er viste det seg. Av en eller annen grunn har jeg gjennom hele oppveksten, hver gang mamma og pappa brukte utrykket krokodilletårer tenkt at utrykket blir brukt når man er skikkelig lei seg og gråter store tårer…
Dette stemmer jo ikke helt, for et kjapt søk på Google og i ordboka viser jo at krokodilletårer viser til falske tårer og å late som en er lei seg, det ville jo blitt helt feil om boka ble gitt ut mens stakkars Søren som er oppriktig lei seg sitter og gråter krokodilletårer til full forvirring for alle som kjenner utrykket 🙈
Så for at rett skal bli rett må tårene over her endres før boka går i trykk! Og til de som ble litt nervøs på bokas vegne, det ordner seg, det gjenstår enda en intensiv gjennomgang av hvert utrykk og hver strek i boka, så det endelige resultatet skal bli bra. Men jeg har jo lovet å holde dere oppdatert underveis og da syns jeg man ikke bare skal dele glansbilder, for livet har jo både opp og nedturer og noen ganger så sniker det seg jommen inn en skrivefeil også 😂
Ønsker deg en super dag i det fine været, her skal det bare jobbes en liten time til, så hiver vi oss rundt og farter ut til nærmeste holme for litt sol og bading ☀️🏄♀️
Det var ikke bare avslaget på boka som tikket inn i går.. trommevirvel og stormende jubel for i følge mailen fra Egmont så øker trafikken og inntjeningen på bloggen stadig, dette gir jo boka om Søren og Klype en fighting chance blant de store forlagene der ute 💪
Jeg kan neppe betale noe særlig med regninger med månedens blogg inntekt på; 53 kroner og 72 øre, det er da heller ikke meningen…
MEN.. for femti kroner kan man jo alltids unne seg et jordbær eller to fra smågodt hylla på Coop.
Tidlig en mandags morgen tikket det inn et svar fra forlaget, en heftig start på dagen, men jeg setter pris på at vi i det minste slapp å vente tre uker til på den endelige dommen! Eller “dommedag” da boka ble avslått igjen.
I motsetning til sist sitter jeg ikke på kontoret og gråter mine modige tårer, av tre årsaker.
Jeg var bedre forbedret på et avslag denne gangen.
Arbeidet med boka ble gjenopptatt i går, og på magisk vis kom gleden ved å jobbe med de finurlige karakterene tilbake. Dette til tross for at jeg de siste ukene har følt at det var over og ut for Søren og Klype.
BOKA SKAL TRYKKES! Jupp, ikke i et stort opplag, og overhode ikke på tradisjonelt vis 😛
I første omgang skal vi bestille fotobøker i et lite opplag, selv om det blir litt dyrt å trykke bøkene på det viset, kan vi da trykke rett rundt 20 bøker og risikerer dermed ikke mer en ett par tusen kroner i tap.. Og om det skulle gå fullstendig skeis, så har vi jo julegaver i lange baner dette året! Jupp, galgenhumoren er på plass og godt er det 😀
Det neste steget er å lage en .epub fil og gi ut boka digitalt, både på norsk og engelsk. Via egen nettside, ebok.no, iBooks og amazon. Jeg sliter enda litt med å finne ut hva jeg skal kalle Søren og Klype på engelsk, men det kommer nok etterhvert.
Da vi startet dette spinnville eventyret hadde jeg absolutt ingen erfaring med å sette opp en egen nettbutikk, koding eller noe som helst rundt det å drifte sin egen bedrift. Men med en vanvittig mengde pågangsmot og research, så sitter jeg jo her i dag på mitt lille kontor med en nettbutikk og et eget lite mikro trykkeri for kunst.
Så ikke søren om denne boka skal inn til enda et forlag! Nå avslutter vi dette som det hele startet: med en bøtte pågangsmot og en DIY holdning. Stemingen i heimen er litt hjelpes denne morgenen, men mest av alt er jeg lettet over at vi nå har et svar og at jeg ikke føler noen som helst trang til å gå rett i kjelleren igjen 😉
Så nu kjør vi! Og til deg som titter innom her, trykker likerklikk og deler oppturer og nedturene vi opplever underveis, tusen takk! Det er rett og slett dere som har gjort boka litt kjent allerede, for selv om det teknisk sett er undertegnede som sitter og knoter bak tastaturet og som tegner de finurlige karakteren, så er det det fantastiske engasjementet fra alle her -> som gjør at vi plutselig har flere 100 sidevisninger på hvert innlegg med Søren og Klype 😮 Og nå når boka skal publiseres helt på egenhånd, så er det alfa og omega at Søren og Klype har fått så god hjelp på veien.
Da er vi tilbake i leiligheten, vaskemaskinen jobber for fult etter et par uker på hytta, og jeg hadde store planer om å overføre feriebilder og bloggbilder til dataen. Men den gang ei, ikke kul om jeg klarer å lokalisere kabelen for å overføre bilder fra speilrefleksen.
Så nå sitter jeg her på kontoret og er litt usikker på hvor datautstyret har blitt av i all bagasjen, og hvor i all verden jeg skal begynne når det kommer til arbeidet?! Bør jeg sitte meg ned og ferdigstille den nye fødsels plakaten jeg jobbet ned før ferien? Burde jeg ta fatt i blomstene jeg arbeidet med, eller skulle jeg like gjerne tegne ferdig tigeren som ligger på hylla her, jeg aner virkelig ikke.
Vi har jo egentlig en liten uke igjen av ferien, men jeg hadde en ide om at det kunne være greit å forsiktig komme i gang med arbeidet. Men for å være helt ærlig så føles hodet mest som en bomullsdott. Det spørs om jeg ikke heller burde finne frem et ark og tegne bare for å tegne og ikke strebe etter å ferdigstille noen ting som helst akkurat nå 😛 Så får vi heller se hvilken finurlig tegning det blir av det, når jeg jeg først klarer å finne kabelen til kameraet igjen vel og merke..
Det har vært vanskelig å uttrykke seg i det siste, jeg gikk rett og slett rett på fleisen. Det ble plutselig tungt å sitte med oppstarten på egen bedrift.
Med et sterkt ønske om å lykkes, og ett år med arbeid i forkant, så følte jeg meg klar til å satse i juli 2018 og på et mirakuløst vis bevarte jeg pågangsmotet de første elleve månedene. Dette til tross for to sykehusinnleggelser, en rett etter oppstarten i juli med en blindtarmen og en ny innleggelse i oktober med hjernehinnebetennelse.
Hver gang vi gikk på en smell, om det var sykdom, markedsføringen, økonomien eller arbeidsmengden (som ofte har vært oppe i 10-11 timer dagen helg eller ei) så har jeg børstet støvet av meg og sagt pyttsann, dette får vi til. Men i slutten av juni gikk det ikke mer, jeg begynte å tvile på meg selv, streken min, alt arbeidet som var lagt ned.
Jeg klarte rett og slett ikke mer, siden sist har jeg tittet på Finn.no og sett på stillingsannonser, jeg har sett på mulighetene for å fortsette med en MBA jeg begynte på i 2017, jeg har vært overveldet og lagt meg på et mørkt rom klokka fire på de dagene jeg har tvilt som mest, og jeg har følt meg totalt mislykket som grunder.
Før jeg gikk helt nedenom og hjem arbeidsmessig, hentet jeg inn et tilbud på å publisere boken selv, jeg ordnet to salgskanaler foruten egen nettside, jeg var full i mot og klar for å ta fatt på arbeidet med å publisere bildeboken om Søren og Klype på egenhånd. Dersom det igjen blir avslag på boken.. det skulle være plan B og jeg gledet meg til å dele den.
Men nå tror jeg ikke jeg tørr det lenger, å legge inn enda større summer i bedriften og sitte på ett opplag mellom 500-1000 bøker i vår lille leilighet, mens jeg lurer på hvordan i all verden dette skal gå.
Nå er det snart tre uker siden jeg sendte inn manuset til ett nytt forlag, og vi må nok regne med at det tar enda tre uker til før jeg hører mer om det, men denne gangen er ikke forhåpningene store, noe som sikkert er like greit på sett og vis.
Når det kommer til mitt fravær her på bloggen, og på alle de sosiale mediene som hører til bedriften så har jeg rett og slett ikke helt vist hvor jeg skulle begynne, hvordan jeg skulle forklare den nagende tvilen. Hvordan jeg i det hele tatt skulle ta tak i arbeidet igjen, eller finne ordene.
Heldigvis etter to uker hvor jeg knapt har tegnet en strek, innser jeg at jeg savner det, jeg savner mitt lille kontor på 2,4kvm og jeg skal fullføre det vi har lagt så uendelig mye arbeid ned i alle som en. Og ikke minst jeg savnet bloggen og alle her.
Den forsiktige begynnelsen er den svimeslåtte fisken jeg har tegnet over her, det er en uke igjen med ferie så jeg får samlet meg enda litt til, og kanskje snudd streken til litt mer lystige motiver før jeg er tilbake i arbeid for fullt.
Jeg håper du har en kjempe fin sommer og at alle som har hatt behovet for å koble fullstendig fra og finne fotfeste igjen har fått den muligheten, med sommertiden vi har, og den utrolig verdifulle tiden sammen med familie, venner og kjente ❤️
Vi blogges! Jeg er kanskje ikke tilbake for fullt i morgen, men nå håper jeg virkelig det ikke går to uker igjen til jeg klarer å ta pennen fatt 😌
