Det har vært vanskelig å uttrykke seg i det siste..

Det har vært vanskelig å uttrykke seg i det siste, jeg gikk rett og slett rett på fleisen. Det ble plutselig tungt å sitte med oppstarten på egen bedrift.

Med et sterkt ønske om å lykkes, og ett år med arbeid i forkant, så følte jeg meg klar til å satse i juli 2018 og på et mirakuløst vis bevarte jeg pågangsmotet de første elleve månedene. Dette til tross for to sykehusinnleggelser, en rett etter oppstarten i juli med en blindtarmen og en ny innleggelse i oktober med hjernehinnebetennelse.

Hver gang vi gikk på en smell, om det var sykdom, markedsføringen, økonomien eller arbeidsmengden (som ofte har vært oppe i 10-11 timer dagen helg eller ei) så har jeg børstet støvet av meg og sagt pyttsann, dette får vi til. Men i slutten av juni gikk det ikke mer, jeg begynte å tvile på meg selv, streken min, alt arbeidet som var lagt ned.

Jeg klarte rett og slett ikke mer, siden sist har jeg tittet på Finn.no og sett på stillingsannonser, jeg har sett på mulighetene for å fortsette med en MBA jeg begynte på i 2017, jeg har vært overveldet og lagt meg på et mørkt rom klokka fire på de dagene jeg har tvilt som mest, og jeg har følt meg totalt mislykket som grunder.

Før jeg gikk helt nedenom og hjem arbeidsmessig, hentet jeg inn et tilbud på å publisere boken selv, jeg ordnet to salgskanaler foruten egen nettside, jeg var full i mot og klar for å ta fatt på arbeidet med å publisere bildeboken om Søren og Klype på egenhånd. Dersom det igjen blir avslag på boken.. det skulle være plan B og jeg gledet meg til å dele den.

Men nå tror jeg ikke jeg tørr det lenger, å legge inn enda større summer i bedriften og sitte på ett opplag mellom 500-1000 bøker i vår lille leilighet, mens jeg lurer på hvordan i all verden dette skal gå.

Nå er det snart tre uker siden jeg sendte inn manuset til ett nytt forlag, og vi må nok regne med at det tar enda tre uker til før jeg hører mer om det, men denne gangen er ikke forhåpningene store, noe som sikkert er like greit på sett og vis.

Når det kommer til mitt fravær her på bloggen, og på alle de sosiale mediene som hører til bedriften så har jeg rett og slett ikke helt vist hvor jeg skulle begynne, hvordan jeg skulle forklare den nagende tvilen. Hvordan jeg i det hele tatt skulle ta tak i arbeidet igjen, eller finne ordene.

Heldigvis etter to uker hvor jeg knapt har tegnet en strek, innser jeg at jeg savner det, jeg savner mitt lille kontor på 2,4kvm og jeg skal fullføre det vi har lagt så uendelig mye arbeid ned i alle som en. Og ikke minst jeg savnet bloggen og alle her.

Den forsiktige begynnelsen er den svimeslåtte fisken jeg har tegnet over her, det er en uke igjen med ferie så jeg får samlet meg enda litt til, og kanskje snudd streken til litt mer lystige motiver før jeg er tilbake i arbeid for fullt.

Jeg håper du har en kjempe fin sommer og at alle som har hatt behovet for å koble fullstendig fra og finne fotfeste igjen har fått den muligheten, med sommertiden vi har, og den utrolig verdifulle tiden sammen med familie, venner og kjente ❤️

Vi blogges! Jeg er kanskje ikke tilbake for fullt i morgen, men nå håper jeg virkelig det ikke går to uker igjen til jeg klarer å ta pennen fatt 😌

Miriam

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg