Vi tok Fløibanen opp på Fløyen fordi det var riktig fint skiføre på fjellet, og minsten skulle få prøve de nye skiene sine for første gang. Vi fant en fin flate og det var en spent liten smårolling som fikk på seg skiene og en mamma som gledet seg så veldig til å se hvordan dette skulle gå. I det skiene var på, ser jeg at det det er to turister like ved, en med et speilrefleks kamera og en med et mobil, den ene knipser ivrig i vei bilder og den andre ser ut til å filme oss.
Vi er riktignok på offentlig plass, men jeg og minsten har funnet oss en fin flate for oss selv så vi kan prøve skiene, og der står det plutselig to turister rett ved, og tar bilde av det de sikkert ser som et fin familie stund, og et “typisk norskt øyeblikk” med tanke på skiene.
Dette er familien min, det er mitt barn og jeg sier umiddelbart i fra på engelsk: Stop, do not take our picture.
Turisten med speilrefleks kameraet peker kameraet mot bakken igjen mens damen med mobilen senker mobilen (tilsynelatende motvillig). Vi forsøker da å stå litt på ski bortover flaten, mini er kjempe flink og jeg er så glad og sier; godt jobba! Så ser jeg meg tilfeldig til venstre igjen, der følger turisten med mobilkameraet oss fra siden mens hun igjen filmer eller tar bilder med mobilen. Jeg blir rett ut forbanna: og roper STOP with that, its rude! I do not want you to take our picture!
Damen stopper og senker igjen mobilen, hun ser fornærmet ut over mine ord; ingen unnskyldning, ingen forståelse, eller respekt for ønske mitt om å skjerme det fantastiske lille mennesket jeg er så heldig å få være mamma til.
Det var da jeg nesten fikk lyst til å gråte, vi har dessverre vært borte i dette før, da var det mine søsken og jeg på fløyen, og de små lekte i et klatrestativ like ved. Vi satt og pratet og plutselig ser vi opp, det er en turist som har forlatt gruppen sin og står nå en meter fra barna våre og knipser i vei! Jeg skal ærlig innrømme at haken min ramlet i gulvet, for meg var det helt hinsides at man kan være så respektløs ovenfor barn, de har overhode ikke bedt noen om å ta et bilde. Min søster var heldigvis raskt ute med å formulere på engelsk at dette ikke er greit.
Jeg skulle inderlig ønske at vår første skitur ikke involverte to frekke turister og en mamma som ble både lei seg og distrahert. Man kan sikkert si at jeg kunne ignorert de to turistene, men for meg er dette en alvorlig sak, jeg kan ikke fatte at man kan trenge seg på og ta bilder av andres barn. Barn er uendelig verdifulle, ærlige og herlige små mennesker, man har ingen rett til å ta allverdens gøyale bilder, bare fordi man har dumpet en sum med penger hos ett reiseselskap og er på ferie og ønsker å dokumentere det lokale hverdagslivet.
For guds skyld om man virkelig ønsker å ta nærbilder av ukjente mennesker så spør først, og er svaret nei så er det nei.
Vi koste oss med resten av formiddagen vår på fjellet og Fløien i seg selv er et fantastisk sted, hvor de aller fleste turistene man møter er både hyggelige og respektfulle og det virker som om de fleste tar bilder av sin egen familie og ikke alle andres.
Det var dagens tanker fra meg, og en bønn om at vi tenker oss om før vi tar frem mobiler, speilrefleksen eller kompaktkameraet.
Miriam
