Hvor skal jeg starte?! Hvordan har du det? Jeg vet, det har vært et langt fravær her på bloggen, livet skjedde. Det innebærer at jeg har gode nyheter, fine nyheter og triste nyheter siden sist. I dag hadde jeg den første løpeturen hvor jeg ikke gråt, jeg fikk til og med knipset et bilde med min «gamle arbeidsgiver» i bakgrunnen 😅

Jeg har hoppet rundt av glede, brukket sammen i gråt, mistet pusten på løpetur, kranglet mer en normalt og oppi alt kaoset hatt noen kjempe fine stunder sammen med familien ❤️

Du som har tittet innom bloggen en stund vet nok at jeg ikke er en blogger som er opptatt av å bevare et glansbilde av livet i seg selv eller livet som grunder, så jeg får gå rett på sak med det vondeste som har hendt siden sist, mormor døde av kreft. Det gikk så veldig fort, det var ikke mulig å stoppe kreften, jeg tenkte hele tiden at det er mer tid, men plutselig var tiden borte, og det gjør vondt.

Vondt fordi det er trist å tenke på det mormor ikke får være med på nå, vondt fordi vi savner.Tusen takk for alt du var, og er for oss mormor, vi savner deg ❤️

Sorg og døden er en helt naturlig del av livet. Sorgen kan ta uendelig mange former, for min del hender det at jeg ikke er så god på å ta meg tid til å kjenne på vonde følelser, de kommer ofte brått på når jeg først har et øyeblikk for meg selv. Jeg har løpt gråtende rundt lille Lundgård, jeg har løpt bakkeløp blendet av tårer. Å løpe bakkeløp når en begynner å strigråte tar den siste resten av pust som er i kroppen, og bakken begynner å svaie faretruende. Det gikk heldigvis over, og vi klarte å le litt av det seinere på dagen, det må ha vært et merkelig skue der jeg løp «tom» for pust mens baken svaiet og tårene trillet 🤷‍♀️

Jeg har grått mens jeg har tegnet og de nye brillene mine har fanget opp tårene en etter en før de traff arket. Det har vært noen rare uker, den vonde og gode prosessen vi har hatt den siste tiden, den gode biten er alle de gode minnene og alle de fine stundene sammen med familien!De glade nyhetene jeg nevnte innledningsvis kom heldigvis før mormor døde, vi har fått et kjempe samarbeid og ny kontrakt, et hjerte prosjekt, ett bok samarbeid med Nina og Espen fra Foreldremestring.no. Å kunne si til mormor som har fulgt med på både opp og nedturer her i bedriften at det kommer til å gå bra med vår lille bedrift før hun døde var veldig godt.

Du som følger oss på Facebook har kanskje alt sett illustrasjonen nedenfor som sammen med teksten til Nina er delt 377 ganger alt. Tematikken er så utrolig viktig og jeg er vanvittig glad for at jeg får være med som illustratør. Den fine, viktige og tankevekkende teksten til Nina finner du her ❤️

Det har tatt tid å skrive dette innlegget, det har vært godt og trist på samme tid å finne frem bilder av mormor. Det var fint å endelig få dele nyheten om det nye samarbeidet og det har vært litt pauser fra jobb og tastatur her og der for å amme. Minsten sover nå godt i vogna si på trilletur med super pappaen sin og jeg kan finne en kafekopp og jobbe litt til før vi henter Mini i barnehagen 😊

Livet er mest fint, jeg er utrolig taknemlig for alle de gode stundene hverdagen byr på ❤️

Likevel synes jeg det er viktig å dele både opp og nedturer, jeg tror at vi alle har godt av å se at vi bare er mennesker alle som en. Instagram og blogger kan til tider blende oss fullstendig med sine glansbilder av hva «livet er», det er nok, jeg vil ikke være med på en stylet og striglet versjon av virekeligheten. Jeg vil være virkelig og jeg er glad for at du er her og følger med på veien.

Ta vare på deg selv og de rundt deg 🥰