Det ble en utrolig start på året, med to røde streker og en positiv test!
På mandag hadde vi den første ultralyden og jeg er utrolig glad for å kunne meddele at alt stod bra til. Jeg hadde nemlig rast ned to kilo på like under en uke etter å ha fått omgangssyken i tillegg til svangerskapskvalmen. Ikke at jeg helt forstod at jeg hadde omgangssyken, før jeg begynte å føle meg bedre igjen, jeg hadde snarere fått for meg at det måtte være tvillinger eller muligens trillinger på vei!
Ultralyden viste i dog ikke to eller tre, men en liten krabat som vokser og har det fint, og vi er super glade og litt i sjokk 😀 Med førstemann var vi prøvere i nesten tre år, og nå har vi pigade noe overraskende nummer to på vei! Vanvittig kult! Og ekstremt spennende; vil jeg klarer å tjene nok som grunder før vi skal på føden til at jeg har rett på permisjon???
Da legen sa jeg måtte huske at man kunne be om en sykemelding når jeg var skikkelig dårlig, lo min mann så tårene trillet! Litt galgen humor må til; for jeg har ikke tjent nok i 2018 til å kvalifisere til en sykemelding engang, til tross for at jeg har jobbet vanvittig hardt og langt mer en jeg ville gjort i en A4 jobb :O Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å bli skikkelig fornærmet over latterkrampen, men innerst inne var jeg utrolig lettet over den herlige og ærlige responsen på en noe alvorlig arbeidssituasjon.
Etter å ha jobbet til langt på natt med oppstarten hver dag, helg eller ei med førstemann, vet jeg av erfaring at det er veldig tøft å få endene til å møtes tidsmessig med arbeid når man er fulltids mamma. Og jeg vet hvordan det kan se ut dersom jeg ikke klarer å opparbeide meg rett til permisjon i år.
Bare se her -> dette er et faktisk bilde fra jeg satt og jobbet natten lang fra høsten 2017 til våren 2018! Mini sovnet på kveldingen et sted mellom 20:00-22:00 så satt jeg hver kveld til klokka var bikka to og hørte på Podcaster om SEO, markedsføring og tegnet, tegnet for å bli god nok, tegnet for å kunne bidra.
Det ser kanskje litt spinnvilt ut med snapchat bildet mitt fra en sein natt som jeg sendte til familien, det var spinnvilt, det er enda spinnvilt og jeg aner ikke hvordan dette skal gå, men en ting er sikkert det skal ikke stå på arbeidet og jeg ville ikke endret en ting. For selv om jeg ble sliten så gir denne bedriften meg en mulighet til å være hjemme med de som betyr mest for meg i verden <3 Alle ambisjoner om å stige i gradene fra styrmann til kaptein er kastet langt overbord og drømmen er erstattet av en drøm om å få bedriften opp på fote.
Med det ble fraværet på bloggen den siste tiden forklart og jeg fikk dele noe vi gleder oss veldig over. Jeg har riktig nok aldri delt så personlige nyheter på en så stor plattform før (eller et så fælt bilde av meg selv) så jeg er litt nervøs her når det skal trykkes på publiser.
Tusen takk for at du tar turen innom, jeg skal forsøke å oppdatere litt oftere fremover, vi blogges!
Miriam