Den livsviktige tidsklemmen

Tidsklemma Ludo kaffe kos familietid 73 dager uten ett ord. 73 dager med kaos og kos.

Og nå sitter jeg her og vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Sist du hørte fra meg satt jeg med innlevering av skattemeldingen for 2019. Så ble det stille. Ikke fordi bedriften vår gikk konkurs eller noe i den duren (😅), nei fraværet skyldes at jeg ikke klarte å holde tritt lenger. Med styreledervervet i ett sameie som har alvorlige riss i muren, to saftige vannlekkasjer og en haug med utestående jobber, gikk deler av arbeidsdagene mine med til å holdet bygget på beina. Det har tidvis vært så mye å gjøre at det helt ærlig har fristet å selge unna leiligheten, fordi driften av sameiet har gått utover både familietid og arbeid. Men vi skal ikke gjøre det, gi opp bygget altså, noen må jo få det helskinnet gjennom de byggtekniske utfordringene vi står i.

Og det bringer meg til avsnitt to i dette blogginnlegget, jeg har slitt med kronisk dårlig samvittighet den siste tiden, med 100% arbeid, styrevervet i Sameiet, og to smårollinger i hus har jeg følt at tiden løper fra meg. Jeg har glemt bursdager, ikke svart på meldinger, arbeidet til langt på natt, rotet vekk husnøkler gjentatte ganger og spist en edruelig mengde melkesjokolade for å holde energinivået oppe, såpass at jeg kan ta igjen arbeid på kveldstid. Ingen av de sosiale kanalene mine er oppdatert og nettsiden er stengt og seiler nærmest sin egen sjø ⛴ 😬

Så dro vi på hytta i midten av juli, med i bagasjen hadde jeg en bøtte med stress og de første dagene var det rett og slett vanskelig å stille seg om til et roligere tempo og noe som lignet feriemodus. Men etter noen dager, løser det, jeg klarte å slutte å tenke på alt som må gjøres og tok meg tid til å være her og nå. Jeg tok meg tid til den livsviktige tidsklemmen… Og da mener jeg ikke den fæle følelsen av at tiden løper fra en, og at man har en overveldende mengde oppgaver nærmest trykker luften ut av deg. Nei da tenker jeg på den «livsviktige tidsklemmen» den klemmen vi alle trenger når vi føler at tiden ikke strekker til. Den pausen, den enkle pusten i bakken, hvor du er her og nå og ikke tenker på alt du burde, skulle, kunne gjort 🥵 😅 De fem minuttene, den dagen den uka, du kan være bare deg, sammen med de som betyr aller mest for deg i verden, og gi de en god klem. Det er den «livsviktige tidsklemmen» når tiden og stresset haler innpå, så skal jeg arbeide mer med meg selv og gi de her hjemme en god klem og ikke si «skal bare, vent litt, må bare..». For en ting er jeg sikker på, arbeidet mitt går ingen vei, de to smårollingene våre derimot har travle dager med barnehage, sine første steg, lego hus som skal bygges og det vil jeg bare ikke gå glipp av ❤️

Så jeg er her og gleder meg til de gangene det er tid og sted for å titte innom her og si hei 😊

Jeg håper du har det bra, og jeg håper du også tar deg tid til de livsviktige tidsklemmen i din hverdag 👨‍👩‍👧‍👦 ❤️

Miriam

 

 

 

 

 

Oppgjørets time

Bildet over her sier det meste, å sitte med regnskapet er py! Jeg vet det er kjempe viktig at regnskapet er på plass, det er ikke det. Det er bare den uendelige monotone, konsentrasjonskrevende og dørgende kjedelige oppgaven å gå gjennom rekke for rekke med tall.

Det første og største punktet mitt på bedrifts ønskelisten (når vi en gang begynner å gå i pluss) er en regnskapsfører.

En sertifisert person som elsker tall over alt på jord og som med stor glede og en kaffekopp attåt, setter seg ned og blar gjennom side for side med tall, med et stor smil om munnen. Eller.. sånn ser jeg det for meg i det minste, denne magiske regnskapsføreren som vi en gang i fremtiden skal ha råd til å hyre inn. Det blir tider det!

I år som i fjor får det bli med drømmen for vi er ikke i pluss enda. MEN, en vakker dag, skjer det, da skal jeg full av iver få lov til å sette bort disse tullete tallene til en sertifisert kvalifisert og magisk regnskapsfører. Vi må bare holde ut litt til.

 

 

Tidsklemma!

Hei hallå, er det noen her?

Tidsklemma kom og tok meg, og pluttselig var ikke en eneste sosial kanal oppdatert 🙈 I skrivende stund multitasker jeg til den store gullmedalje, og kombinerer trim og frisk luft for minsten og meg med  å taste noen ord her inne etter gammelt 😅

På benken i gangen hjemme står det en nesten urørt kaffekopp, som jeg planlegger å plukke opp på vei inn igjen når lille har sovnet. Kaffekoppen er sikkert greit lunken til vi er tilbake, men det får bare være. Som småbarnsforelder i full jobb med eget firma tåler jeg en kald kaffekopp her og der 🤪

Vel hjemme er det en lang liste med gjøremål som venter, med to bøker på tegnebrettet, ombrekk, skatteoppgjøret for 2019, nettbutikken som ikke er oppdatert, ett årsmøte og mer går jeg ikke tom for arbeid med det første. Det ser rett og slett ut som om mai blir en veldig travel måned fylt med kalde kaffekopper ☕️ 😬

Det får så være, vi er på vei til en litt mer normal hverdag i samfunnet, bedriften går på frem og smårollingene har det bra, da klarer jeg meg helt fint i tidsklemma ut mai også ❤️

Sender deg en god klem, så prates vi plutselig igjen her inne over en kald kaffekopp 😂

 

Ny jobb! Bedriften klarer seg ut 2020 😱  

Nå er det på tide å finne blogg formen igjen! Jeg vet, det har vært et salig langt fravær her inne av to grunner 👉 Først ble vi syk få dager etter at alt stengte ned, hva det var, aner vi ikke den dag i dag (det var ikke mulig å få testet noen av oss). Det jeg kan si med sikkerhet er at det var noen inn i granskogen seige uker, det tok intet mindre en tre og en halv uke før jeg var frisk og trygg nok til at jeg våget meg ut av vår 74 kvm store leilighet 🤣

Den andre grunnen til at jeg ikke har tittet innom på lenge er at jeg har fått enda en bok å illustrere! Denne gangen hos et forlag, hvert ledige minutt i disse rare corona tider har gått med til å jobbe med bokutgivelsene. Til nå har jeg overført rett rundt 130 skisser mellom tegnebrett og Mac!

Med to store bokprosjekter, illustrasjon, layout og ombrekk er vi rett og slett fullbooket til langt utpå høsten 🍂 Så nå er det offisielt, jeg har gått fra å være navigatør til illustratør med plenty arbeid 😱 Bedriften kan holde åpent ut 2020 og 2021med de to utgivelsene, har rett og slett ikke ord 🤩 Foruten: Tusen takk til deg som titter innom her, til Sarah, forlaget som turte å satse og til Nina og Espen bak Foreldremestring.no!

Gleder meg til å dele mer av denne utrolige reisen fra navigatør til illustratør og ikke minst si litt mer om hva jeg jobber med, dere kommer til å bli så glad 😀


Med et kjempe ønske om at du er frisk og rask og har det bra 🌈

 

 

 

 

Det er kaos og nesten ikke til å fatte! Hvordan har du det?

Reklame | Fribord Forlag

Det er nesten uvirkelig å sittet her å tenke på hva som nå skjer i Norge, i Norden og i verden. For å være helt ærlig så har jeg trøbbel med å finne ordene her jeg sitter med tastaturet.

Hvordan har du det? Landet vårt er snudd på hodet og ting føles nesten uvirkelig. Å holde seg oppdatert på den siste utviklingen har blitt en skremmende nødvendighet. Vi har så langt det lar seg gjøre forsøkt å være litt forsiktig med å diskuterer korona utbruddet rundt Mini her hjemme, men det er ikke lett.

Da koronaen traff Norge var jeg et øyeblikk ikke langt unna panikk, den følelsen ville ikke helt slippe taket før jeg kom over de første meldingene om at barn ikke er like utsatt når det kommer til korona.

Jeg har jo alt hjemmekontor og vi har alt avdragsfrihet på lånet for å satse på bedriften, så hverdagen vår har kanskje blitt litt mindre snudd på hodet enn for andre. Vi har for det meste bygget dinosaurland, hoppet på trampolinen og løpt rundt og rundt og rundt i leiligheten. Uten om det leser vi bøker, og hører på lydbok og lufter oss en gang for dagen. På arbeids siden jobber jeg meg gjennom sovetidene til Minsten på dagtid og slik som nå nesten midt på natta.

Jeg vet her jeg sitter at det er mange som jobber på spreng for at Norge skal gå rundt akkurat nå, tusen takk til dere alle som en! Det dere gjør nå, det alle som deltar i dugnaden gjør, er å redde liv. Som bedrift har jeg ingen samfunnskritisk rolle, men jeg har hatt så inderlig lyst til å gjøre noe.

Så jeg har gjort det eneste jeg kunne komme på; Søren og Klype har nå blitt en E-bok, jeg har lagt om store deler av nettsiden og fått på plass en løsing for å sende ut digitale varer og prisen er satt til null kroner.

Det er sikkert ikke et sjakktrekk på økonomi siden å gi bort e-boken når jeg enda har over 200 papir bøker lagret bak TVen i stua, men Landkrabbe var først og fremst en bok jeg begynte på for å gi i gave til Mini, en bok som kommer fra hjertet. Da jeg delte arbeidet med boka her på bloggen var det veldig mange som ønsket å bestille en bok og før jeg visste ordet av det hadde den lille krabben fått bein å gå på. Landkrabbe har igjen gitt enda flere oppdrag og jeg kan nå som koronaen herjer jobbe med to andre bok prosjekter hjemmefra.

Det føles derfor riktig å sende Søren og Klype ut i verden slik at de forhåpentligvis kan spre litt glede og gi en god pause fra bekymringer og kaos.

E-boken finner du her.

I nettbutikken finnes det nå ingen produkter for salg utover E-boken og Fargeark som begge er gratis. Jeg setter likevel dette blogginnlegget til “annonse” fordi jeg under normale omstendigheter selger egenproduserte varer via nettsiden og jeg er usikker på hva som blir riktig angående annonsebiten.


Ps! Vi har papirutgaven i handel noen få steder, men foruten et par eksemplarer er de fleste bøkene ut på kommisjon (det vil si at de ikke har kjøpt boka inn men selger den for meg), hadde det ikke vært for at vi har solgt de fleste bøkene selv, ville jeg ikke kunne gi ut e-boka gratis det ville vært veldig urettferdig mot forhandlere. Så før noen ønsker å arrestere meg for å gi bort boken så vil jeg gjerne si at det er gjort med stor omtanke.

 

 

Det ordnet seg!

Ut på tur aldri sur søt illustrasjon med sydvest IPaden lever og jeg kan levere! I det forgje blogginnlegget hadde jeg opplevd en liten vaske-katastrofe, og skjermen på iPaden var helt ute og syklet. Jeg omtrent så glad for at det ordnet seg:
Nå kan jeg ta helg med god samvittighet, og jeg skal aldri mer vaske iPaden med såpe 😂 🙈

Illustrasjonen over her er forresten til et prøveprosjekt, jeg tenkte det kunne være fint å ha en visuell dagsplan på kjøleskapet slik at små og store lettere kan følge dagens aktiviteter (som barnehage, middag, bade, pusse tenner etc.). Jeg holder derfor på å tegne samtlige illustrasjoner, så får jeg testet de ut her hjemme før vi eventuelt tester den visuelle dagsplanen for salg i nettbutikken også.

Ønsker deg en gledelig helg, så prates vi til uka 😊

 

Ut på tur

Det er ikke så alt for ofte det skjer men i dag er det lunch ute! Gleder meg 😄

Jobben er likevel ikke pakket vekk for helga, i sekken har jeg jo så klart iPaden med og på søndag blir det tegnekurs 📝

Jeg har og vært litt treig med å sende Søren og Klype ut i den store vide verden, så i dag har jeg vært ute med en bok i en lokal butikk, så blir det noen mailer på mandag 😅 Vi for se hvordan det går med Landkrabben vår 🤷‍♀️

Ønsker deg en god helg!

Livet og døden, opp og nedturer

Hvor skal jeg starte?! Hvordan har du det? Jeg vet, det har vært et langt fravær her på bloggen, livet skjedde. Det innebærer at jeg har gode nyheter, fine nyheter og triste nyheter siden sist. I dag hadde jeg den første løpeturen hvor jeg ikke gråt, jeg fikk til og med knipset et bilde med min «gamle arbeidsgiver» i bakgrunnen 😅

Jeg har hoppet rundt av glede, brukket sammen i gråt, mistet pusten på løpetur, kranglet mer en normalt og oppi alt kaoset hatt noen kjempe fine stunder sammen med familien ❤️

Du som har tittet innom bloggen en stund vet nok at jeg ikke er en blogger som er opptatt av å bevare et glansbilde av livet i seg selv eller livet som grunder, så jeg får gå rett på sak med det vondeste som har hendt siden sist, mormor døde av kreft. Det gikk så veldig fort, det var ikke mulig å stoppe kreften, jeg tenkte hele tiden at det er mer tid, men plutselig var tiden borte, og det gjør vondt.

Vondt fordi det er trist å tenke på det mormor ikke får være med på nå, vondt fordi vi savner.Tusen takk for alt du var, og er for oss mormor, vi savner deg ❤️

Sorg og døden er en helt naturlig del av livet. Sorgen kan ta uendelig mange former, for min del hender det at jeg ikke er så god på å ta meg tid til å kjenne på vonde følelser, de kommer ofte brått på når jeg først har et øyeblikk for meg selv. Jeg har løpt gråtende rundt lille Lundgård, jeg har løpt bakkeløp blendet av tårer. Å løpe bakkeløp når en begynner å strigråte tar den siste resten av pust som er i kroppen, og bakken begynner å svaie faretruende. Det gikk heldigvis over, og vi klarte å le litt av det seinere på dagen, det må ha vært et merkelig skue der jeg løp «tom» for pust mens baken svaiet og tårene trillet 🤷‍♀️

Jeg har grått mens jeg har tegnet og de nye brillene mine har fanget opp tårene en etter en før de traff arket. Det har vært noen rare uker, den vonde og gode prosessen vi har hatt den siste tiden, den gode biten er alle de gode minnene og alle de fine stundene sammen med familien!De glade nyhetene jeg nevnte innledningsvis kom heldigvis før mormor døde, vi har fått et kjempe samarbeid og ny kontrakt, et hjerte prosjekt, ett bok samarbeid med Nina og Espen fra Foreldremestring.no. Å kunne si til mormor som har fulgt med på både opp og nedturer her i bedriften at det kommer til å gå bra med vår lille bedrift før hun døde var veldig godt.

Du som følger oss på Facebook har kanskje alt sett illustrasjonen nedenfor som sammen med teksten til Nina er delt 377 ganger alt. Tematikken er så utrolig viktig og jeg er vanvittig glad for at jeg får være med som illustratør. Den fine, viktige og tankevekkende teksten til Nina finner du her ❤️

Det har tatt tid å skrive dette innlegget, det har vært godt og trist på samme tid å finne frem bilder av mormor. Det var fint å endelig få dele nyheten om det nye samarbeidet og det har vært litt pauser fra jobb og tastatur her og der for å amme. Minsten sover nå godt i vogna si på trilletur med super pappaen sin og jeg kan finne en kafekopp og jobbe litt til før vi henter Mini i barnehagen 😊

Livet er mest fint, jeg er utrolig taknemlig for alle de gode stundene hverdagen byr på ❤️

Likevel synes jeg det er viktig å dele både opp og nedturer, jeg tror at vi alle har godt av å se at vi bare er mennesker alle som en. Instagram og blogger kan til tider blende oss fullstendig med sine glansbilder av hva «livet er», det er nok, jeg vil ikke være med på en stylet og striglet versjon av virekeligheten. Jeg vil være virkelig og jeg er glad for at du er her og følger med på veien.

Ta vare på deg selv og de rundt deg 🥰

 

Svar fra forlaget

God morgen ☕️ I dag våknet vi til en e-post fra ett forlag her hjemme, de har lest manuset om vår lille edderkopp. Til tross for at jeg smiler over her med håret til alle kanter en tidlig morgen, så fikk vi igjen avslag!

Kanskje jeg har fått tykkere hud? Eller kanskje var det at avslagsbrevet var skrevet på en veldig omtenksom måte?

Gråter gjør jeg altså ikke, men noe ironisk har jeg nå begynt å se på hele barnebokforfatter karrieren min som en boksekamp. Jupp, er man i en boksering må man jo forvente å få en på tygga nå og da, det betyr  ikke at man ikke får litt vondt men det er visst en del av jobben 😂😅🙈

Men vet du hva? Det går fint, skulle man gi opp hver gang man møter motgang så hadde jeg gitt opp for lenge siden 😁 Kanskje er det manglende vett, kanskje er det pågangsmotet eller kanskje er det alle de fantastiske tilbakemeldingene vi har fått fra deg her inne ❤️

Den lille edderkoppen skal på trykk, boka handler jo tross alt om å reise seg når en faller! Så pytt sann!Lille Petter Edderkopp Barnebok

Nå glemte jeg nesten å si at i samme stund som enda ett forlag takket nei, så tikket det inn en bestilling på 7 Søren og Klype bøker til 😮

Så grip dagen, om den startet litt trutt eller fint, så skal vi få dette til, det gjelder bare å stå på 🙂