Her har du krabben Klype han er litt av en type, og jeg holder i skrivende stund på å jobbe med en gøyal barnebok med nettopp denne grønne lille krabaten. Manuset har jeg skrevet i Evernote på iPhonen og illustrasjonene har jeg skisset ferdig da jeg stod ute på julemerakedene og frøs stumpen av meg før nyttår.
Ideen til både krabbe og manus kommer rett fra mamma hjertet og det er både rart og spennende å jobbe med en bok som betyr så mye for meg. Det er ikke dermed sagt at jeg skal lage en bok bare i et original eksemplar, jeg har luftet ideen for venner og kjente, de som får høre om konseptet, ler heldigvis av den noe finurlige historien jeg har snekret i hop.
Det gir meg håp, et håp om at jeg faktisk klarer å få dette til, at når utkastet skal sendes ut til forlagene så venter det en positiv respons, om enn kanskje bare fra en ildsjel og et forlag der ute!?
Å dele tankene min og drømmene rundt denne lille krabben er litt tøft, det er tøft å sende noe ut der når det betyr så mye og man kan få en på fleisen, og det er rart å sitte og jobbe så iherdig med noe når man ikke vet hvor veien går. Jeg trøster meg med at det er en her hjemme som i hvertfall blir glad. Og jeg vet med meg selv at om jeg ikke våger å stå på og tenke utenfor boksen så går det aldri i verda bra å starte en bedrift fra scratch! Jeg er allerede på dypt vann så la oss håpe krabben Klype er svømmedyktig <3
Tusen takk for at du titter innom, ønsker deg en super helg så blogges vi!
Det ble en utrolig start på året, med to røde streker og en positiv test!
På mandag hadde vi den første ultralyden og jeg er utrolig glad for å kunne meddele at alt stod bra til. Jeg hadde nemlig rast ned to kilo på like under en uke etter å ha fått omgangssyken i tillegg til svangerskapskvalmen. Ikke at jeg helt forstod at jeg hadde omgangssyken, før jeg begynte å føle meg bedre igjen, jeg hadde snarere fått for meg at det måtte være tvillinger eller muligens trillinger på vei!
Ultralyden viste i dog ikke to eller tre, men en liten krabat som vokser og har det fint, og vi er super glade og litt i sjokk 😀 Med førstemann var vi prøvere i nesten tre år, og nå har vi pigade noe overraskende nummer to på vei! Vanvittig kult! Og ekstremt spennende; vil jeg klarer å tjene nok som grunder før vi skal på føden til at jeg har rett på permisjon???
Da legen sa jeg måtte huske at man kunne be om en sykemelding når jeg var skikkelig dårlig, lo min mann så tårene trillet! Litt galgen humor må til; for jeg har ikke tjent nok i 2018 til å kvalifisere til en sykemelding engang, til tross for at jeg har jobbet vanvittig hardt og langt mer en jeg ville gjort i en A4 jobb :O Jeg forsøkte så godt det lot seg gjøre å bli skikkelig fornærmet over latterkrampen, men innerst inne var jeg utrolig lettet over den herlige og ærlige responsen på en noe alvorlig arbeidssituasjon.
Etter å ha jobbet til langt på natt med oppstarten hver dag, helg eller ei med førstemann, vet jeg av erfaring at det er veldig tøft å få endene til å møtes tidsmessig med arbeid når man er fulltids mamma. Og jeg vet hvordan det kan se ut dersom jeg ikke klarer å opparbeide meg rett til permisjon i år.
Bare se her -> dette er et faktisk bilde fra jeg satt og jobbet natten lang fra høsten 2017 til våren 2018! Mini sovnet på kveldingen et sted mellom 20:00-22:00 så satt jeg hver kveld til klokka var bikka to og hørte på Podcaster om SEO, markedsføring og tegnet, tegnet for å bli god nok, tegnet for å kunne bidra.
Det ser kanskje litt spinnvilt ut med snapchat bildet mitt fra en sein natt som jeg sendte til familien, det var spinnvilt, det er enda spinnvilt og jeg aner ikke hvordan dette skal gå, men en ting er sikkert det skal ikke stå på arbeidet og jeg ville ikke endret en ting. For selv om jeg ble sliten så gir denne bedriften meg en mulighet til å være hjemme med de som betyr mest for meg i verden <3 Alle ambisjoner om å stige i gradene fra styrmann til kaptein er kastet langt overbord og drømmen er erstattet av en drøm om å få bedriften opp på fote.
Med det ble fraværet på bloggen den siste tiden forklart og jeg fikk dele noe vi gleder oss veldig over. Jeg har riktig nok aldri delt så personlige nyheter på en så stor plattform før (eller et så fælt bilde av meg selv) så jeg er litt nervøs her når det skal trykkes på publiser.
Tusen takk for at du tar turen innom, jeg skal forsøke å oppdatere litt oftere fremover, vi blogges!
Det å drive sin egen bedrift er gøy, utfordrende, og tidvis et kaos.
Målet har hele veien vært bygge bedrift som man kan ha glede av å være kunde hos, ikke bare i form av glade motiver, men også opplevelsen rundt det å kjøpe et verk og ikke i minst tiden etter et kjøp 🙂
For å hjelpe meg med å forklare hvorfor jeg alltid har vært så utrolig glad i å skape gøyale, fargerike og søte motiver oppi alt kaoset, så trenger jeg litt hjelp av en TED talk fra 2018 av Ingrid Fetell Lee “where joy hides and how to find it” om du vil få med deg den inspirerende TED talken finner du den her.
Lee har sett på sammenhengen i å bruke sine omgivelser for å skape rom for glede og jeg syns det er så vanvittig stilig og bra; at man kan skape rom for glede i hverdagen med å påvirke omgivelsene. Det føles godt at vi har glade veggmalerier i både gangen, stua og på barnerommet her hjemme, tenk at arbeidet mitt kan påvirke oss positivt, selv om jeg av og til stresser litt over økonomien og arbeidsmengden ved å være en grunder.
Med det må jeg jobbe videre med en mail. Det er et prosjekt som i den aller beste forstand handler om å skape rom for glede, jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å utarte seg enda, men jeg håper at jeg kan dele noen skikkelig glade innlegg her på bloggen nå på vårparten om alt går i boks.
Om det er første gangen du titter innom bloggen min, så finner du noen av de finurlige figurene og mer om arbeidet mitt i nettbutikken min https://miriamhaukebo.no, det er enda en god del som skal legges til, men det tar tid for en sjel og en skjorte å få på plass nærmere 40 fargerike motiver.
Å herre min hatt! Jeg holdt egentlig på å rote rundt i bryllupsalbumet for å finne et par bilder av brudekjolen som jeg har besluttet å selge; da bryllupskakken plutselig lyste mot meg! Da dro jeg godt på smilebåndet og bestemte meg for at dette kakekalaset måtte deles.
For å si det sånn så har vi IKKE betalt i dyre dommer for kaka, vi gikk etter mottoet selv laget er vel laget, også ble vi enige om å lage hver vår kake topper i FIMO leire, for det kunne man jo lage ferdig i god tid før bryllupet. Den ene viste ikke hva den andre hadde snekret i stand og det ble en ganske artig kakeopplevelse og et fint minne 🙂
Resten av kaka består av en bøtte glassur, masse lys sjokolade, noe lime og fire poser strøssel om jeg ikke husker helt feil, det begynner å bli noen år siden dette mesterverket stod ferdig 😉
Med denne fiffige DIY kaken ønsker jeg deg en super uke.
Obs! jeg tror forøvrig ikke FIMO leire er ment til bruk i forbindelse med mat, men vi tok kjangsen på at det skulle gå bra å ha et par figurer på den ene kaka.
Der satt jeg og jobbet med regnskapet i går, en relativt lite lystbetont oppgave med lav puls.
Det var helt til jeg kom borti vannglasset så det tippet over ende, med super reflekser og hjertet i halsen, skjøv jeg macen unna i en fei! Jeg skjøv den rett i samlingen min med blyanter til den milde prisen på 39 kroner kroner per stykk, så de alle begynte å rulle avgårde.
I full panikk for å sende mine mine dyrebare blyanter i gulvet og brekke noe, begynner jeg å dra macen tilbake mot sølepytten på bordet. På dette tidspunktet var pulsen oppe i 190, før de rullende blyantene heldigvis ble stoppet av en annen beholder med blyanter som nå stod faretruende nært stupet.
Etter en liten vurdering av situasjonen, ble det klart for meg at jeg A: burde slutte å skyve macen rundt i vill panikk og heller flytte den fra åstedet, og at jeg B: heller burde finne noe å tørke opp med.
Ja sånn kan det gå når regnskapet krever aller de små grå, vi blogges!
Det er ikke ofte det skjer, men en gang i blant hender det at jeg kjøper noe annet en den ordinære sjokoladeplaten. Da jeg stod på butikken og tenkte det hadde vært godt med en pose karameller, innså jeg at jeg måtte finne en tann-vennligere variant av utgaven, med mine to rotfyllinger og levende skrekk for å gjøre vondt verre i tanngarden.
Etter å ha vurdert de ulike karamell variantene, som da stort sett var smørbukk eller en eller annen klissete flytene variant, kom jeg på at toffin jo er enkel og grei å tygge, trodde jeg! Jeg har nok ikke kjøpt en pose med toffin de fem siste årene for det knaste godt da jeg satt tanna i den første karamellen (det var heldigvis bare karamellen som ble knast i biter!).
Hutte meg tu tenkte jeg, og la fra meg hele posen i frykt for å tygge i stykker en tann eller to. Men… jeg måtte jo på sett og vis tygge ferdig karamellen jeg alt hadde forsynt meg med, og den smakte jo godt, så godt faktisk at jeg tok en til. Tro meg det var en skrekkblandet fryd, det var en bit med; nå sitter karamellen fast -dette går aldri i verden bra!, en bit med; jeg har jo ikke råd til å ta nok en tur til tannlegen, jeg burde kanskje gi meg nå? og en bit med; OI, hvor ble det av resten av innholdet i denne posen??
Så da har du det, jeg skal ikke (!) kjøpe flere toffin med det første. Dersom du derimot har tips til gode karameller som er litt mindre skrekkelige å spise for en med to rotfyllinger og en krone tar jeg gjerne i mot tips!
Dette innlegget er på ingen måte sponset, jeg betalte for karamellene selv, og dersom freia skulle komme på ideen om at jeg trenger spons på toffin fronten så vil jeg pent takke nei, dersom det ikke følger med tannpleie og en reserve fylling på kjøpet.
Sånn gikk det i dag da jeg like før lunch var innom for å skrive dagens blogginnlegg, det har med andre ord vært litt tekniske problemer på en del av blogg.no sin plattform i dag og klin umulig for meg å logge inn eller få tilgang til bloggen i det tidsrommet jeg hadde tid til å skrive noen kloke ord.
Så jeg får prøve med friskt mot i morgen, de tekniske problemene ser jo allerede ut til å være løst, vi blogges 😀
Den originale tegningen av denne gule karen befinner seg nå i Tyskland etter at den ble gitt bort som premie i en giveaway for en tid tilbake. Giraffen har vært veldig populær i sosiale medier og jeg har lenge tenkt på å få laget til et trykk som jeg kan ha i nettbutikken av denne unike og plettfrie giraffen 😉
I skrivende stund har jeg jobbet litt forsiktig i Affinity photo på Ipadden for å sikker at print-filen blir optimal med tanke på det endelige resultatet. Det neste jeg skal gjøre er å skrive ut et prøvetrykk, for å se at alt er som det skal og for å kunne ta bilder av det digitale-trykket til nettbutikken når jeg er fornøyd med kvaliteten. Så skal det skrives produktbeskrivelser, legges ut ulike varianter og priser etter størrelse. Når alt det er klart så er det videre til markedsføringen som går ut på å dele i sosiale medier og å jobbe med min bedrift på google.
Det er mange små detaljer og prosesser involvert i noe så enkelt som å legge til en liten gul giraff i nettbutikken og det er helt fantastisk at det er mulig å ha et digitale penal på iPaden som jeg kan bruke i digitaliseringen fra tegnepapir til print.
Du ville kanskje ikke tro det nå, men jeg var tidligere en heidundrande motstander av å gå til anskaffelse av en iPadPro med en tilhørende eple blyant. Og i dette tilfellet var det ikke fordi jeg følte meg som en dinosaur på den digitale fronten, det var snarere tanken på kostnaden ved å investere i utstyret som fikk meg til å kaldsvette. Men på ett eller annet tidspunkt så klarte min godeste mann å overtale meg til å i hvert fall bli med på butikken og prøve en iPad, og da jeg først så hvor mye det kunne hjelpe meg i prosessen med å digitalisere arbeidet mitt var det gjort.
Så nå siter jeg her og er utrolig takknemlig for at jeg har de mulighetene jeg har med å arbeide digitalt og for at jeg har en hjemme som støtter den spinnville ideen min om at jeg skulle gå fra navigatør til illustratør og gjøre glad kunst og karakterer til hverdagskost 😀
Dersom noen lurer; så er Procreate og Affinity photo de appene jeg bruker mest på iPaden og dersom du liker å tegne kan jeg gjerne anbefale å teste ut Procreate (dette er ikke betalt reklame, jeg har selv betalt for appen, jeg bare liker den veldig godt og har fått spørsmål om hvilke tegneprogram jeg anbefaler til iPad ).
Det var det fra kjøkkenøya og arbeidet mitt her i dag, ha en fin ettermiddag, vi blogges!
Veggmaleriet ble ikke helt ferdig før helgen, jeg rakk bare å male i 3 timer og 40 minutter, men maleriet er godt på vei og jeg gleder meg til å fortsette. Siden det er et maleri i egen leilighet kan jeg male litt her og der når det passer seg slik, MEN; det har allerede kommet innspill til motivet, det var en liten en i heimen som etterlyste en krabbe og min godeste mann etterlyste en hai.. og en krokodille!
Jeg tar utfordringen, kult skal det bli, selv om det blir vela fult i vårt lille akvarium i stua 😉
Reklame | Inneholder konkurranse og link til Instagram
Det tok litt tid, jeg passerte 700 følgere på instagram for en god del uker siden, men nå har jeg endelig klart å få konkurransen om å vinne et A5 Limited Edition trykk opp og gå! Meningen er å si tusen takk til alle som har lyst til å følge med på veien, så jeg har kjørt en litt utradisjonell konkurranse hvor man kun trenger å være en følger og kommentere med sin favoritt emoji på konkurranse posten.
Det er kanskje ikke det smarteste trekket når en ser seg litt omring på Instragram og Facebook hvor mye baserer seg på å tagge andre eller “fortelle hvem du vil dele premien med” da det teknisk sett ikke er lov å be om at man tagger andre på Facebook lenger (i konkurranse henseende vel og merke).
Årsaken til at jeg har en litt beskjeden markedsføring på konkurranse fronten er enkel, jeg setter rett og slett veldig stor pris på de følgerne jeg har i sosiale medier. Det er klart at det er viktig å være synlig for å klare seg som en liten bedrift, samtidig er det utrolig viktig for meg; at de som ønsker å følge med på reisen fra navigatør til illustratør gjør det fordi de har lyst og fordi de syns det er gøy. Ikke fordi en tilfeldigvis ble tagget i en konkurranse i 1995 og enda mottar poster fra sider og produkter de nødvendigvis ikke ønsker å følge til dagen.
Men nok om det, dersom du følger med på bloggen og syns dette ser gøy ut så har du mulighet til å bli med i trekningen på Instagram kontoen min her dersom du er over 18 år og har en Instagram konto.
Og på det viset fikk jeg delt litt av hva jeg tenker rundt det å reklamere og sagt noen ord jeg har hatt på hjerte en stund angående markedsføringen, det er ikke lett å være synlig, men jeg vil veldig gjerne gjøre det så riktig og relevant som mulig.
Tusen takk for at du tok deg tid til å lese hva jeg hadde på hjertet.
