Ja da får en si at det blir post på posten. Jeg hadde store planer om å ha et oppsett med post i kasse og på døren, men det viste seg at det ikke var den beste løsningen.
Som tidligere bosatt i California med et Amazon Prime medlemskap, hvor trampoliner, lesebrett, bleier og hoppetau leveres på døren etter to dager, er jeg litt skuffet over at jeg ikke klarte å sette opp en like fin flyt! Jeg har de siste dagene vært i kontakt med ulike leverandører av frakt, integrering på nettsted og automatisering, men det er ikke den beste løsningen akkurat nå fordi jeg ikke kan ha et stort volum av forsendelser, det tar tid å lage glad kunst 😀
Så når jeg får lansert originalene til uka, vil det ved enhver bestilling, være en kunstner (undertegnede) som popper opp, løper avgårde, snubler i hoppetauet på veien. Finner den rette originalen pakker den forsvarlig med både vanntett forsegling og i en avstivet konvolutt (her overlates ingenting til tilfeldighetene, det regner mye i Bergen). Deretter bestilles frakt, så printes en pakkseddel og jeg jogger til postkontoret med 190 i puls!
Da har jeg løpt mye fortere enn jeg hadde tenkt denne regnfulle torsdagsmorgenen! Det er ikke mindre en fem uker siden sist jeg var ute å løp, da løp jeg jo en mil så jeg var for så vidt i god form rent teknisk. Men tre dager etter den løpeturen lå jeg jo plutselig på Tynset sykehus med kontrastvæske i blodet og en betent blindtarm som måtte ut.
Jeg har savnet å bevege litt på meg så i dag tenkte jeg var dagen å starte så smått.. så jeg skulle jogge til dagens legetime, i bedagelig tempo, med joggevogn og sekk for vi skulle jo rett i barnehagen etterpå. Som sagt så gjort, det var bare det at jeg hadde feilberegnet tiden noe! Så jeg har løpt ned hele halve fjellsiden i dag, med 180 i puls, regnet rett i fleisen, en humpende sekk på ryggen og en ide om at dette var ikke helt som forventet 😛
De fancy illustrasjonsbildene er forøvrig tatt etter at vi var ferdig hos legen og jeg hadde fått pusten tilbake. Dersom noen gjenkjenner meg fra min heseblesende løpetur i dag så beklager jeg at jeg var litt sein med ringeklokka i det jeg for forbi, det gikk rett og slett som et olja lyn i dag!
Ha en super dag, tusen takk for at du stikker innom bloggen, så snakkes vi 😀
Jeg er klin umulig når det kommer til gjengivelsen av et originalt arbeid, med den farten jeg arbeider i nå vil det ta omtrent 102 år å legge ut en eneste original! Det er rett og slett utrolig vanskelig for å ikke si nær sagt umulig å gjengi en original 100 prosent. Orginalen har fordypninger, linjer, en unik tekstur, og det ligger timesvis med omhu bak hvert bidige verk. Jeg med mine OCD tendenser hadde fått for meg at det var viktig å få et produktbilde som var umulig likt originalen, det ble rett og slett en fjelltopp som jeg var fast bestemt på å klatre opp, om så på hender og knær! Det går ikke, jeg må kaste inn håndkle, etter å ha kjøpt en scanner og tilhørende programvarer til flere tusen kroner, full flombelysning og et fotostativ til speilrefleksen!
Det er klin umulig å få den perfekte gjengivelsen av en original, jeg skal etterstrebe å gjengi motivet så godt det lar seg gjøre selvsagt, men jeg må være en cm mer romslig for å komme i boks. Sett på den positive siden er det fint at de som har original kunst på veggen har et motiv som er nettopp, one of a kind 🙂
For de av dere som titter innom her og har et snev av OCD eller en trang til å perfeksjonere det meste, jeg føler med dere, det er pigade ikke lett!
God morgen! Jeg trengte en pause fra dataskjermen, ikke min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg skulle sitte her et halvt år etter at avgjørelsen var tatt og jobbe med enkel koding sånn helt på egenhånd. Jeg får gi meg selv en klapp på skulderen for den, for da jeg først skjønte at jeg måtte begynne å lære meg et nytt språk holdt jeg på å rammle av stolen, der jeg satt søvnløs i halv svime på ulønnet mammaperm.
Over til illustrasjonene igjen, de er bare noen cm på strømpelesten, men de er alle unike og straks klare for å finne nye hjem, best av alt det ligger ingen koding bak, bare møysommelige utvalgte farger. Disse små krabatene er et tegn på at lanseringen av originaler nærmer seg, jeg har bestemt meg for å sende ut en av disse 25 signerte mini originalene så langt de rekker. Rett og slett fordi jeg ønsker å ha den lille blanke flaten på baksiden for å kunne si tusen takk til det som må være tidenes fineste kunder 🙂
Jeg hadde tenkt å starte dagen med å skrive et smashing blogginnlegg for å ønsker dere alle en god helg! Men nå viser det seg at det var særdeles optimistisk fra min kant, jeg er trøtt som et fly og det er klin umulig å tenke lenger en til kaffekoppen! Det er bra det er helg!
Et smil gjør noe med oss. Men hva skal til for å trekke litt på smilebåndet?
For min del sitter smilet til tider litt langt inne, jeg har en tendens til å overfokusere på oppgaver, på gjøremål “100 år frem i tid”, være kritisk og dermed stresse meg selv ut av mitt gode skinn.
Jeg har kanskje nettopp av den grunn ofte forbundet kunst med dype motiver, nitriste sammensetninger av farger og abstrakte motiver som knapt gir mening for noen. Eller motiver som er ytterst provoserende og politisk rettet. Alt dette har helt klart sin plass og kunst kan uten tvil skape oppmerksomhet og samtaler rundt viktig tematikk!
Men hva med kunsten å smile?
Et smil kan utgjøre et hav av forskjell på en lei dag, jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har stoppet opp og blitt oppriktig glad selv i møte med et smil. Mine illustrasjoner og mitt utrykk er derfor preget av glade karakterer, det å tegne et stort smil gjør noe med meg og jeg håper at det å se et stort smil gjør noe med deg 😀
Kunsten å smile, er ikke nødvendigvis lett, ei heller alltid riktig, men å fokusere på det positive kan vel neppe skade 🙂
Jeg håper virkelig ikke det! For det første er jeg veldig lovgyldig og glad i regler, for det andre har jeg en veldig gjenkjennbar strek og bedrifts navnet mitt er jo som min signatur, mitt fulle navn! Og med tanke på hvor nye rabalder det ble rundt det stor reklame banneret på Torgalmenningen nylig så hadde det nok ikke tatt lange tiden før politiet stod på døra for å arrestere en småkriminell småbarnsmor! Og hadde jeg mot formodning motet meg opp og tagget eksempelvis inngangspartiet i bygget vårt, så hadde nok samtlige naboer i huset blitt ganske arg i det jeg la inngangsdøra ut for salg på Finn.no!
Så hva gjør jeg i skrivende stund for å unngå overnevnte scenario for markedsføringens skyld? Jo jeg blogger, instagramer, jobber med Google SEO, skriver tidvis gode og tidvis flaue meldinger til potensielle samarbeidspartnere, og jeg deler! Jeg deler her og jeg deler der, fordi det handler om å nå ut. Det går på frem sakte og sikkert! Så tusen takk til deg som som stikker innom og syns det er gøy å være med på reisen 🙂 Jeg gleder meg til å dele mer både bak kulissene og av fiks ferdig kunst.
Det føltes som om jeg hadde vært på tidenes etterfest og ramlet inn døra klokka fem!
Det hadde jeg mot formodning ikke, jeg var riktignok ute i går, men klin edru og jeg holdt ikke ut lenger en til klokka ett, og da slo det meg…
Jeg begynner nok å bli riktig gammel som ikke trenger å drikke en gang for å føle meg som et vrak dagen derpå en sen kveld!
Fordelen er at det er noe lettere å “bounce back” når en går hjem før etterfesten, etter to lag med sparkel føler jeg meg langt bedre og klar for dagens bursdagsfeiring hos svigers!
For de som ble oppriktig vettskremt av fleisen min denne søndags morgenen ber jeg på det sterkeste om unnskyldning; i form av dette søte nebbdyret som er under konstruksjon 😀
Vi har de siste dagene her i huset snakket en del i telefonen med minste mann, i det som til forveksling er utformet som en eldre utgave av en fasttelefon, pussig tenkte jeg, hvor kom den fra?
Vel da jeg satt ved spisebordet og jobbet i går la jeg plutselig merke til at terrassedøren ikke var seg selv helt lik..
Så der har du det, et mysterie løst, måtte bare ta en telefon først!
Dagens blogg går ut fra spisebordet fra en frustrert forfatter! Som selvstendig næringsdrivende er det mye som skal huskes på, som å ta på seg sko i det en løper ut i bilen for å rekke ferga fra svigers til Bergen. Skoene kom for så vidt med, men det gjorde ikke foto utstyret mitt! Alt som kom med var lyset!
I et desperat forsøk på å få tatt noen produkt bilder for å starte salget av originale verk har jeg nå forsøkt meg som et levende fotostativ!
Det har kanskje gått frem fra bildene allerede at dette gikk særdeles dårlig, det er ikke annet å gjøre en å ta ferga tilbake og hente både speilrefleks og stativ!
Så denne lille grisen må nok vente enda noen dager før den kan fly i vei!
