Hva tjente jeg på bloggen i mars?

Blogginntekten for mars tikket akkurat inn i innboksen min, noe sier meg at det muligens var litt luksus å jobbe som styrmann i Nordsjøen og ha en solid månedslønn.

Bildet over her er fra april 2015 og oljefeltet Ekofisk, jeg skal ærlig innrømme at jeg savner kontorutsiken til tider, og ikke minst den stabile inntekten!

Mars måned bød i alle fall på 28,7 kroner inn i blogg kassen, så det er nok ikke lenge før bloggen har tatt igjen offshore karrieren min så jeg ikke sitter bak tastaturet og biter negler 😉

Det er rart med det, jeg ville virkelig ikke vært foruten alle årene på sjøen, men det er en illustratør med et glimt i øyet som sitter og klamper i vei på tastaturet, jeg er rett og slet utrolig glad for at jeg turte å satse; OG ikke minst at jeg har en familie som turte å satse på min nye arbeidshverdag. Hverdagen som grunder skal nok gå opp til slutt, men kanskje er det slik når man kaster en innbringende jobb overbord, at man må være sta som fy og ha en urokkelig tro på prosjektet?

Ikke vet jeg, ikke har jeg en fasit heller. Men jeg har en fin bagasje med på lasset som grunder etter mine år som styrmann og en utdanning som på et tidspunkt brakte meg til et universitet i Australia hvor jeg hadde fagene innovasjon og markedsføring på timeplanen (i tillegg til de obligatoriske fagene man trenger som navigatør), så kanskje det ikke er så tilfeldig at jeg har valgt å seile mine egen sjø nå 🙂

Det var dagens tanker og litt mimring fra min kant, tusen takk for at du titter innom! Bloggen er for meg en utrolig fin plass å kunne snakke litt ut. Det er gull verdt å kunne ta bloggen fatt når mye av hverdagen min som grunder består i å jobbe fra et lite hjemmekontor helt for meg selv. Så for min del har bloggen nok langt større verdi en de 28,7 kronene papiret viser, og jeg håper det samme gjelder for deg som titter innom her 🙂

Vi blogges!

Miriam

 

 

 

Rørepinne anyone?

Hjelp! Rett rundt lunch tider løftet jeg hodet fra skrivebordet og bok illustrasjonen jeg jobbet med, og der sto pigade meg Pablo blyanten min oppi kaffekoppen.

Snakk om å være oppslukt i arbeidet 😮 Det er heldigvis fult mulig å redde situasjonen med å vaske av Nespresso kaffen og spisse blyanten på nytt, men det var nesten litt for komisk til å la det forbigå i stillhet 😛 Det er tydeligvis rom for en designert koppholder på det nye kontoret, så jeg ikke ødelegger både kaffe og blyanter.

Ønsker deg en fin ettermiddag, vi blogges!

Miriam

Nytt kontor!

God mandags morgen! Dette blir den første arbeidsdagen fra mitt nye kontor, jeg ser allerede fordeler med mitt lille kontor på 2,4 kvadratmeter. Det er nemlig ikke til å stikke under en stol; at det kan se rimelig kaotisk ut i leiligheten etter en helg med knall fin vær hvor rydding har vært veldig langt fra en hoved prioritet 😛

Mandagen og starten på arbeidsuka har derfor ofte vært en prøvelse for viljestyrken min, for når man har hjemme kontor må man noen ganger barer ignorere rotet og begynne på arbeidet…
MEN i dag kunne jeg bare ta kaffekoppen i hånda, gå rett in på kontoret og konsentrere meg om ukas oppgaver i bedriften, det var digg det 😀

Det er ikke akkurat lett å ta gode bilder på så liten plass, så jeg har rett og slett planer om å lage en liten video snutt fra mitt nye kontor denne uka. Jeg hiver den ut på instagram og muligens på YouTube kanalen min. Jeg syns selv det er artig å se hvordan man kan få til mye på få kvadrat meter, og jeg tenkte det kunne være litt morsomt og nyttig å se hvordan jeg sitter mellom en varmtvannsbereder, kunstprinter og omtrent 300 pappkonvolutter (til nettbutikken) og arbeider 🙂

Instagrammen min er forøvrig her og YouTube kanalen min er her. Så får vi se hvor videoen dukker opp etterhvert.

Ha en super uke, vi blogges!

 

Miriam

Skeis

Det er helg og vi har vært på Fløien en tur i det vanvittig fine været, denne gangen hadde jeg forhåpninger om å stå på skøyter, men den gang ei, dette skiltet fikk meg heldigvis på bedre tanker (før det gikk skeis) 😉

Årsaken til at det har vært litt stille på bloggen de siste dagene er rett og slett en ekstrem vår rengjøring, jeg har reorganisert hele lageret og byttet kontorplass 😮 Jeg er riktig nok enda i leiligheten, men nå har jeg rett rundt 2,4 kvadratmeter å boltre meg på, jeg har nemlig klart å få både lagret mitt, trykkeriet og kontorplassen inn på vaskerommet (jeg vet det er nesten helt utrolig at det gikk). I alle trille sitter jeg nå og blogger fra mitt nye kontor 🙂 Så kommer jeg tilbake med litt bilder av den nye arbeidsstasjonen til uka.

Men det viktigste først -> god helg 😀 Og tusen takk til alle som titter innom og har vært turen innom bloggen denne uka til tross for relativt få blogginnlegg.

Vi blogges!

Miriam

Hjemmekontoret

Dette bildet av meg på kontoret AKA kjøkkenøya, passer perfekt nå som jeg sitter og arbeider med illustrasjonene til barneboka om Søren og Klype 🙂 Fotografen er Severin Tøkje og bildet ble tatt i forbindelse med en avisartikkel for Marsteinen avis om veien min fra navigatør til illustratør.

Det har også kommet en egen introduksjon av meg som kunstner/illustratør via Malepaletten og jeg tenkte det kunne være kjekt å ta den med her også, kanskje er det noen nye fjes her inne, som lurer på hvem i all verden jeg er? So here goes 🙂

“Miriam Haukebø er 32 år og holder til på Nordnes i Bergen. Sommeren 2018 startet Miriam en liten bedrift som tilbyr veggmalerier i bergensområdet samt trykk, bestillingsverk og originaler på landsbasis.

Hverdagen til Miriam består av både akrylmaling, akvarell, fargeblyanter og blekk. Uttrykksmessig har Miriam en leken, fargerik og gøyal strek, det tegnes mange fantasifulle skapninger i løpet av en arbeidsuke. Mange opplever at de finurlige karakterene har både sjel og sjarme selv om de er tegnet på todimensjonale ark fra fri fantasi. Årsaken til dette er i stor grad kunnskapen som ligger bak hver tegning, og en bevist bruk av de ulike virkemidlene inne tegning form og farge.

Miriam har lenge vært på YouTube og liker å dele tips og triks innen tegnefaget. Miriam håper at hun kan nå ut til enda flere og spre litt skaperglede ved hjelp av tegnekurset Tegning, form og Figur. Kurset har fokus på smarte triks, og teorier for å kunne tegne gøyale figurer, så vel som realistiske motiver. Kurset passer ypperlig for nybegynnere og man trenger ikke å la seg begrense av blyanter, teoriene i seg selv passer til de fleste medium”

Ønsker deg en fin dag, takk for at du tar turen innom, så blogges vi!

PS! Kursdatoer er ikke satt opp enda så jeg kommer tilbake med, et annonse innlegg og direktelinker til påmelding over påska 😀

 

Miriam

 

 

Da er arbeidsuka i gang

God morgen, nå er arbeidsuka som illustratør i full gang, her jobbes det med historien om sauen Søren og krabben Klype 🙂 Det går sake men sikkert på frem, boka begynner så smått å ta form og en tredjedel av illustrasjonene er straks klare for å digitaliseres.

Illustrasjonene er utført med et glimt i øyet og teksten de er basert på, er skrevet med en god dose humor og omsorg, jeg er mildt sagt utrolig spent på hvordan de ulike forlagene responderer når Søren og Klype sprette inn i innboksen?!

Det kan jo gå riktig så bra og helt skeis 😮 Jeg gru gleder meg skikkelig til å bli ferdig med denne boka med andre ord.

Ønsker deg en super uke, så får jeg jobbe videre med illustrasjonene, vi blogges!

Miriam

 

Frekke turister på Fløien

Nå er jeg lei meg, og lei av frekke turister! I dag hadde jeg mest lyst til å ta til tårene i frustrasjon.

Vi tok Fløibanen opp på Fløyen fordi det var riktig fint skiføre på fjellet, og minsten skulle få prøve de nye skiene sine for første gang. Vi fant en fin flate og det var en spent liten smårolling som fikk på seg skiene og en mamma som gledet seg så veldig til å se hvordan dette skulle gå. I det skiene var på, ser jeg at det det er to turister like ved, en med et speilrefleks kamera og en med et mobil, den ene knipser ivrig i vei bilder og den andre ser ut til å filme oss.

Vi er riktignok på offentlig plass, men jeg og minsten har funnet oss en fin flate for oss selv så vi kan prøve skiene, og der står det plutselig to turister rett ved, og tar bilde av det de sikkert ser som et fin familie stund, og et “typisk norskt øyeblikk” med tanke på skiene.

Dette er familien min, det er mitt barn og jeg sier umiddelbart i fra på engelsk: Stop, do not take our picture.

Turisten med speilrefleks kameraet peker kameraet mot bakken igjen mens damen med mobilen senker mobilen (tilsynelatende motvillig). Vi forsøker da å stå litt på ski bortover flaten, mini er kjempe flink og jeg er så glad og sier; godt jobba! Så ser jeg meg tilfeldig til venstre igjen, der følger turisten med mobilkameraet oss fra siden mens hun igjen filmer eller tar bilder med mobilen. Jeg blir rett ut forbanna: og roper STOP with that, its rude! I do not want you to take our picture!

Damen stopper og senker igjen mobilen, hun ser fornærmet ut over mine ord; ingen unnskyldning, ingen forståelse, eller respekt for ønske mitt om å skjerme det fantastiske lille mennesket jeg er så heldig å få være mamma til.

Det var da jeg nesten fikk lyst til å gråte, vi har dessverre vært borte i dette før, da var det mine søsken og jeg på fløyen, og de små lekte i et klatrestativ like ved. Vi satt og pratet og plutselig ser vi opp, det er en turist som har forlatt gruppen sin og står nå en meter fra barna våre og knipser i vei! Jeg skal ærlig innrømme at haken min ramlet i gulvet, for meg var det helt hinsides at man kan være så respektløs ovenfor barn, de har overhode ikke bedt noen om å ta et bilde. Min søster var heldigvis raskt ute med å formulere på engelsk at dette ikke er greit.

Jeg skulle inderlig ønske at vår første skitur ikke involverte to frekke turister og en mamma som ble både lei seg og distrahert. Man kan sikkert si at jeg kunne ignorert de to turistene, men for meg er dette en alvorlig sak, jeg kan ikke fatte at man kan trenge seg på og ta bilder av andres barn. Barn er uendelig verdifulle, ærlige og herlige små mennesker, man har ingen rett til å ta allverdens gøyale bilder, bare fordi man har dumpet en sum med penger hos ett reiseselskap og er på ferie og ønsker å dokumentere det lokale hverdagslivet.

For guds skyld om man virkelig ønsker å ta nærbilder av ukjente mennesker så spør først, og er svaret nei så er det nei.

Vi koste oss med resten av formiddagen vår på fjellet og Fløien i seg selv er et fantastisk sted, hvor de aller fleste turistene man møter er både hyggelige og respektfulle og det virker som om de fleste tar bilder av sin egen familie og ikke alle andres.

Det var dagens tanker fra meg, og en bønn om at vi tenker oss om før vi tar frem mobiler, speilrefleksen eller kompaktkameraet.

Miriam

 

 

Det er bare til å holde Ketchupen klar!

Tid for helg og tis for kos? I så måte kom jeg på ideen om å slå på stortromma, og dele en surf and turf rett! Bare hold på ketchupen for dette krever omtrent ingen kokkekunnskaper.

Surf and turf hvor man kombinerer sjømat og rødt kjøtt er jo populært internasjonalt.

Som oftest tror jeg det er snakk om biff (og kanskje hummer??), men da jeg så at pølsene jeg hadde i stekepanna inneholdt både gris og storfe tenkte jeg med meg selv at nå har jeg virkelig slått på stortromma…
Se så, surf and turf så lett som bare det, et par fiskekaker fra Kiwi og noen pølser fra Gilde så var det hele i boks! OBS! om du ønsker å lage surf and turf selv i helgen pass for all del på at pølsene ikke er vegetar eller kylling da blir det jo helt feil 😉

 

Ønsker deg en super helg, så blogges vi!

 

Miriam

 

Spisskompetanse

Bokstavelig talt, her skal det spisses! Min trofaste blyantspisser fra Generals har med tiden, og godt over 500 spissede blyanter blitt sløv, så jeg måtte rett og slett investere i nytt verktøy. Å skrive ett blogginnlegg om det hele virker kanskje litt entusiastisk, MEN bær med meg for det gir et lite innblikk i hverdagen til mitt sære virke 😀

Blyantene du ser her er nemlig litt kresne, de er fra Caran Dáche, serien kalles Luminance, de er vanvittig gode, lysekte og inneholder masse pigment. De har også en diameter som avviker noe fra mange andre fargeblyanter der ute… Dette trenger jo ikke å være et problem, men når man har forsøkt å stappe en alt for brei blyant i blyantspisseren for femte gang og leiter fortvilet etter den ene lille blyantspisseren som nesten virker, da blir en litt sprø.

Og når man skal ut og kjøpe en ny blyantspisser og må vurdere diameteren på millimeteren er det ikke lett. Det holder nemlig ikke med en jumbo spisser, det må være 1/4 større en en ordinær spisser og 3/4 mindre enn en jumbo spisser sånn ca.  DA er det fint å få hjelp, Maia på Malepaletten har heldigvis en super hukommelse og når hun ser at jeg står og stirrer tomt på utvalget av spissere, spør hun enkelt om jeg skal bruke de til å spisse Luminance blyantene? Ved et bekreftede svar på det får jeg et tips om at Derwent sin spisser kan være det riktige valget…
Og det kaller jeg spisskompetanse, ned til millimeteren. For dette funket fint som bare det, og det høres kanskje litt rart ut å bli så glad for en sylskarp blyant, men det er noe i det at små detaljer bygger opp helheten i en tegning; jeg ser på virket mitt som et lite stykke håndverk og det gjør meg så utrolig glad når jeg kan bruke gode redskaper i arbeidet mitt 🙂
Så der har du det! Et helt blogginnlegg om en blyantspisser 😮  Men hvem vet kanskje blyantspisseren min kan gå de store bloggerene i næringen med sine perfekte diametere 😉

Ha en super dag og helg, vi blogges!

 

Miriam

Too cool, I made it!

Ha! Til tross for svimmelheten i går føler jeg meg skikkelig kul i dag, det er ingen spøk å lage motiver, digitalisere og trykke 100 prøver (nesten) før man er i boks. Det koster mellom 20-40 kroner for hvert bidige ark jeg klarer å ødelegge (og det inkluderer ikke pigmenter og arbeidstid over hodet 😮 ).

MEN i går klarte jeg det helt vanvittige, jeg fikk ett perfekt trykk på første forsøk; der ut av kunst printeren min, så bare trillet det ut en perfekt liten luftballong med en liten bamse i kurven, jeg ble så glad at jeg løp nærmest i ring rundt meg selv inne på vaskerommet 😀 (vaskemaskinen er for lengst forvist fra “trykkeriet” mer om det i dette blogginnlegget).

De hvite bomullshanskene er forresten alltid på når jeg arbeider med trykk, rett og slett for å unngå å få fingeravtrykk på arket, det kan slå uheldig ut i forhold til arkets overflatebehandling og pigmentene, før det skal printes og like etter at digitaltrykket er klart. Det ser kanskje litt løye ut, men det er verdt det, for jeg vil kun levere det beste jeg kan. Nei nå gir jeg meg en klapp på skulderen og fortsetter arbeidet for dagen 🙂

Jeg ønsker deg en super dag, og tusen takk for at du er innom og holder øye med mitt lille foretak, det setter jeg stor pris på <3

 

Miriam