Det har vært vanskelig å uttrykke seg i det siste..

Det har vært vanskelig å uttrykke seg i det siste, jeg gikk rett og slett rett på fleisen. Det ble plutselig tungt å sitte med oppstarten på egen bedrift.

Med et sterkt ønske om å lykkes, og ett år med arbeid i forkant, så følte jeg meg klar til å satse i juli 2018 og på et mirakuløst vis bevarte jeg pågangsmotet de første elleve månedene. Dette til tross for to sykehusinnleggelser, en rett etter oppstarten i juli med en blindtarmen og en ny innleggelse i oktober med hjernehinnebetennelse.

Hver gang vi gikk på en smell, om det var sykdom, markedsføringen, økonomien eller arbeidsmengden (som ofte har vært oppe i 10-11 timer dagen helg eller ei) så har jeg børstet støvet av meg og sagt pyttsann, dette får vi til. Men i slutten av juni gikk det ikke mer, jeg begynte å tvile på meg selv, streken min, alt arbeidet som var lagt ned.

Jeg klarte rett og slett ikke mer, siden sist har jeg tittet på Finn.no og sett på stillingsannonser, jeg har sett på mulighetene for å fortsette med en MBA jeg begynte på i 2017, jeg har vært overveldet og lagt meg på et mørkt rom klokka fire på de dagene jeg har tvilt som mest, og jeg har følt meg totalt mislykket som grunder.

Før jeg gikk helt nedenom og hjem arbeidsmessig, hentet jeg inn et tilbud på å publisere boken selv, jeg ordnet to salgskanaler foruten egen nettside, jeg var full i mot og klar for å ta fatt på arbeidet med å publisere bildeboken om Søren og Klype på egenhånd. Dersom det igjen blir avslag på boken.. det skulle være plan B og jeg gledet meg til å dele den.

Men nå tror jeg ikke jeg tørr det lenger, å legge inn enda større summer i bedriften og sitte på ett opplag mellom 500-1000 bøker i vår lille leilighet, mens jeg lurer på hvordan i all verden dette skal gå.

Nå er det snart tre uker siden jeg sendte inn manuset til ett nytt forlag, og vi må nok regne med at det tar enda tre uker til før jeg hører mer om det, men denne gangen er ikke forhåpningene store, noe som sikkert er like greit på sett og vis.

Når det kommer til mitt fravær her på bloggen, og på alle de sosiale mediene som hører til bedriften så har jeg rett og slett ikke helt vist hvor jeg skulle begynne, hvordan jeg skulle forklare den nagende tvilen. Hvordan jeg i det hele tatt skulle ta tak i arbeidet igjen, eller finne ordene.

Heldigvis etter to uker hvor jeg knapt har tegnet en strek, innser jeg at jeg savner det, jeg savner mitt lille kontor på 2,4kvm og jeg skal fullføre det vi har lagt så uendelig mye arbeid ned i alle som en. Og ikke minst jeg savnet bloggen og alle her.

Den forsiktige begynnelsen er den svimeslåtte fisken jeg har tegnet over her, det er en uke igjen med ferie så jeg får samlet meg enda litt til, og kanskje snudd streken til litt mer lystige motiver før jeg er tilbake i arbeid for fullt.

Jeg håper du har en kjempe fin sommer og at alle som har hatt behovet for å koble fullstendig fra og finne fotfeste igjen har fått den muligheten, med sommertiden vi har, og den utrolig verdifulle tiden sammen med familie, venner og kjente ❤️

Vi blogges! Jeg er kanskje ikke tilbake for fullt i morgen, men nå håper jeg virkelig det ikke går to uker igjen til jeg klarer å ta pennen fatt 😌

Miriam

 

 

Det er kaos på vaskerommet

Vi drar på ferie til uka og det er et relativt fint kaos på vaskerommet, det ligger klær og poser i hauger over alt og det er enda et par vaskemaskiner som skal til før vi er i boks. Det blir som oftest lite klesvask i ferien, så det er det greit å ha klær klare for et par uker 🙂
Det jo og litt av sjarmen, å ta det helt med ro i ferien, for å komme hjem med en diger koffert med klær som må sorteres og vaskes. Og når man er på hytta hvor strømmen kommer fra et solcellepanel, toalettet står i en bod utenfor og hvor man alltids kan dusje dersom man pumper vann opp til hytta først, så blir det som oftest ikke lagt så mye energi i akkurat klesvasken.

På fredag tikket det forøvrig inn to mailer som var veldig viktige for bedriften, den ene var et klarsignal for Vipps på nett, det gleder jeg meg veldig til å sette opp før vi drar 😀 Og den andre mailen var et tilbud jeg hadde etterspurt med tanke på boken, det gjenstår enda litt arbeid rundt plan B (dersom det igjen blir nei til det innsendte manuset) men nå er det i det minste en plan på gang.

Den planen skremmer forøvrig litt vettet av meg, men hele oppstarten har jo vært en eneste stor satsning, så det er jo ikke helt nytt at vi biter negler her hjemme 😉 Jeg kan ikke garantere at jeg klarer å stable det på beina, men når jeg vet litt mer om hvordan vi eventuelt kan få det til, så deler jeg gjerne den spinnville planen på bloggen også.

Ønsker deg en kjempe fin helg, så blogges vi til uka 😀

 

Miriam

 

 

 

 

Kontorassistent i himmelen til tross for dårlig nytt

Bildet taler for seg selv, kontorassistenten Chaplin er i himmelen til tross for gårsdagens dårlige nytt og avslag på innsendt manus.

Det har vært litt av en ryddesjau her hjemme de siste dagene (når jeg blir stresset så ryddes det for å klarne tankene) og dermed dukket det opp ett nytt lammeskinn i den ene lenestolen.

Først var Chaplin tydelig opprørt over at det lå et ukjent objekt i godstolen, han la seg demonstrativt på teppet ved siden av og nistirret på den hvite haugen. Det varte heldigvis ikke lenge, da jeg var ute et øyeblikk, lå det plutselig en katt og malte på det nye skinnet da jeg kom tilbake.

Jeg føler meg i likhet med Chaplin også mye bedre i dag, som en katt ville ha gjort, har jeg for det meste landet på beina. Det kom mange gode ord og tips etter avslaget, det hjalp veldig på! Vi gikk fra å føle det ganske håpløst her hjemme til å forsiktig tenke at dette skal vi få til igjen.

Tusen takk, det er ikke lite noen gode ord kan utrette ❤
Dersom vi får avslag hos det neste forlaget på lista, så holder jeg nå på å stålsette meg og en backup plan er under utarbeidelse, jeg skal komme tilbake til den så snart jeg har fått unna litt mer research.

Ha en like fin dag som Chaplin alle som en og tusen takk for at du er her!

Vi blogges:)

Miriam

Første avslag, søren klype..

Jeg lovte jo å holde dere oppdatert, og nå har jeg mottatt det første avslaget på det innsendte manuset mitt.

Det var tungt, jeg hadde jo i tankene at dette kunne skje, men der står jeg med en vanvittig mengde med arbeid og ting som skal klargjøres før sommerferien, en data fra 2015 som er så full av illustrasjoner at den har krasjet samme dag, også ser jeg i sidesynet at det tikker inn en mail på mobilen..

Så nå sitter jeg her da på kontoret mitt på 2,4 kvadrat og gråter en skvett, selv om jeg hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle ta det så tungt.

Men jeg gir ikke på langt nær opp, jeg har allerede sendt manuset til et nytt forlag for vurdering, men denne gangen tør jeg ikke håpe det går bra en gang. Men jeg vil likevel fortsette å dele reisen, selv om det gjør vondt, vi har kommet alt for langt i denne fortellingen til  å gi oss nå!

Tusen takk for at dere henger med og heier på både bok og bedrift, det betyr mer enn dere aner <3

 

Miriam

 

 

Hva tjente jeg på bloggen i mai?

En ny uke og nye blogginnlegg, men det er mulig jeg bør beholde dagjobben som illustratør.. Og fortsatt krysse fingre og tær for at manuset som er inne hos første forlag, får en positiv respons!

For i mai måned var inntekten på bloggen intet mindre enn 47 kroner og 77 øre 😮 Da er vi oppe i enn totalsum på 224 kroner (siden jeg begynte å blogge høsten 2018). Det er jo ingen hemmelighet at jeg ikke kan ta ut noe av dette før jeg har passert den magiske grensa på 500 kroner 😉

MEN akkurat det tar jeg ikke så tungt, det viktigste med bloggen er at det er en super plattform å dele litt av arbeidshverdagen, og jeg setter langt større pris på de tilbakemeldingene og den responsen jeg har fått fra dere underveis, enn en bloggforume.
Så det er helt klart lov å dra godt på smilebåndet av mine 47 kroner og 77 øre. Dersom det fortsetter med denne farten kan jeg jo alltids ta ut 500 kroner rett rundt desember 😀

Nei, det ser ut til at jeg må løpe tilbake til tegnebordet og se om jeg klarer å vri noen kroner ut av blyantene også 🙂 Ha en super uke, vi blogges!

Miriam

 

Bare blåbær

Dette blir bare blåbær!

Jeg skvetter hver gang det tikker inn en mail i inboxen! Det er enda alt for tidlig å forvente et svar i forhold til boka, men det hjelper fint lite, for hver gang jeg hører det lille plinget, så hopper hjertet over ett slag, adrenalinet begynner å pumpe og jeg blir helt svett frem til jeg får sjekket hva årsaken var…

I innboksen dreier det seg stort sett om nyhetsbrev, regninger og mailer relatert til nettbutikken, så pulsen roer seg fort. Men hva skal det bli av meg i ukene frem til boka er behandlet? 😛

Ikke vet jeg, det er vel ikke annet å gjøre enn å starte uka med en tur nedom Malepaletten hvor jeg skal hente noen bøker til neste tegne kurs. Så får jeg heller kjøpe meg en ny tegneblokk i samme slengen og sette i gang med neste prosjekt (og håpe at jeg klarer å distrahere meg selv såpass at uka ikke bare blir vas).

Jeg vet jo at man ofte må innom flere forlag når man skal gi ut en bok og at det hender titt og ofte at man ikke får gitt ut boka i det hele tatt, men jeg MÅ bare tro det går bra, ellers blir det jo klin umulig å konsentrere seg om andre ting.

Håper du har en rolig og super start på uka, så titter jeg innom her jevnt og trutt mens jeg venter på svar 🙂

Miriam

Da blir det andre boller og rømme!

Oi oi! Tusen takk for den vanvittige responsen jeg mottok på gårsdagens blogginnlegg, dere har jo sendt innlegget om boka rett inn på topplisten til blogg.no det er mega kult, tenk om boka blir en snakkis før den gies ut, da må jo bare et forlag hive seg med 😀 Dere er super, jeg kan knapt forklare hvor vanvittig gøy det er at dere heier på boka om Søren og Klype! Det har vært litt skummelt å satse, jeg har virkelig ingen garantier for at alt arbeidet som har gått med vil lønne seg, men den som intet våger intet vinner og nå er vi jo i mål.
Så får vi se om Søren, bollene og rømmen kommer seg i bokhandelen. Rømmen har dere kanskje gjettet allerede, men den den er inspirert av barndomshelten Gulars som alltid skulle rømme. Litt nostalgi hører med i oppskriften på en god bok, tror jeg?! 😉

Bekreftelse på at manuset er mottatt tikket inn i går, herfra er det vel bare å vente..

Så kanskje, bare kanskje jeg kan jobbe med bok nummer to når mini kommer til høsten. Dersom alt går bra har jeg klart for meg tre andre historier om Søren og Klype som jeg gjerne skulle hatt på pairet, men nå tar jeg ikke kjangsen på å jobbe mer med prosjektet før jeg har hørt fra et forlag. Uten å ha opparbeidet meg rett til foreldrepermisjon i grunder virksomheten, så ville det å få en bokavtale være gull verdt, for da kan jeg jobbe hjemmenfra og på kveldstid når miniene har lagt seg så jeg ikke kjøre økonomien helt i grus 🙂

Så her krysses stadig fingre og tær, ha en super dag, og tusen takk for at du er med på veien <3

 

Miriam

 

Da er manuset sendt inn!

Herre min hatt, nå går øynene på kryss og tvers, det har vært mye arbeid digitalt de siste dagene, med tekst og illustrasjoner. Men NÅ er boka sendt inn til første forlag! Jeg kan ikke annet enn å krysse fingrene også.
Det ble tilslutt totalt 28 sider med illustrasjoner og tekst, jeg har jobbet meg gjennom to og en halv tegneblokk, et utall blyanter og ikke minst syv måneder siden ideen til boka om Søren og Klype så smått begynte å ta form.

Tusen takk til alle som har fulgt med på reisen så langt, til de som har lest boka og kommet med tilbakemeldinger. Takk til alle som begynte å le da de leste manuset, det ser jeg som særdeles positivt 😀

Tusen takk til min mann som hele veien har heiet på prosjektet, og kom på navnet til sauen Søren da jeg erklærte at krabben skulle hete Klype. Og sist men ikke mints tusen takk til språkguruen som hjalp meg i siste liten (du vet hvem du er 😉 ) så jeg fikk luket ut en del skriveleifer før boka ble sendt!
Vi får ønske Søren og Klype lykke til på veien 🙂 Nå tar jeg et velfortjent pust i bakken resten av dagen, så håper jeg du er like spent som meg, for jeg kommer til å blogge videre om den spinnville ferden. Og spinnvilt blir det, for nå er boken hos et forlag, og jeg aner ikke hva som skjer.

Ha en super dag, vi blogges!

 

Miriam

 

 

Det ser ut som om jeg rekker det denne uka..

Nå er det lenge siden jeg har vært innom her! Langhelgen har gått med til konsert, kino og familie kos <3 Men siden jeg nå en gang jobber som jeg gjør med egen bedrift, har det også blitt 5-6 timer arbeid hver dag, for jeg er fast bestemt på å få levert boka til forlaget denne uka.

Det har for så vidt gått i ett med arbeid hver uke og hver helg siden i midten av mai, så å få boka (det største prosjektet i disse dager) inn til forlaget skal bli vanvittig digg! Skal ikke se bort fra at jeg hopper i taket av glede og ta meg en dag fri etterpå 😉
 I utgangspunktet var teksten og illustrasjonene mer eller mindre klar for å sendes for noen dager siden, og responsen fra de som har lest boka så langt har vært bra, når man hører at de som sitter og leser igjennom boka bryter ut i latter! DA tenker jeg bare YES! Jeg håååååper også at vedkommende som får boka inn på forlaget også bryter ut i spontan latter, for da tror jeg mye er i boks 🙂

Men boka er ikke sendt enda, for det å gå gjennom den i plenum har gitt meg noen ideer til justeringer for å gjøre den enda bedre, så nå sitter jeg her og har satt sammen en hel del dobbeltsider og tegner enda en illustrasjon for å berike teksten og for å få antallet illustrasjoner til å gå opp med ønsket sidetall, phew!

Ønsk meg gjerne lykke til, for det har så langt gått vanvittig mye arbeid med på dette bok prosjektet 😮

Håper du får en super uke, så blogges vi!

 

Miriam

Søren og Klype finpusses

God morgen, her jobbes det med siste finpussen på barneboka om Søren og Klype, det meste er på plass og vi har alt begynt å lese det finurlige eventyret her hjemme 🙂 Det var fint å få lese eventyret høyt for første gang. Det hjelper også veldig på, slik at jeg nå kan finjustere teksten så boka blir enda bedre, for det er noe med å lese opp teksten høyt, kontra det å sitte og lese og arbeide med en bok for seg selv.

Nå håper jeg å snart være klar, og jobber på spreng med å ha teksten klar sammen med illustrasjonene, og innsendt til første forlag neste uke. I hovedsak har jeg funnet frem tre forlag som jeg tror kan være en god match for boka, så sender jeg inn til et forlag om gangen. Det er nok slik at man ofte får avslag når man seder inn bøker og manus til vurdering, men jeg holder motet oppe enda.
Det var siste nytt på bokfronten, arbeidet har pågått i over et halvt år nå, men vi er snart i mål! Jeg gru gleder meg til å ta dere med på reisen videre, siden jeg ikke vet hvordan det vil gå etter at manuset er sendt inn, men jeg har veldig lyst til å dele opplevelsen med alle som har fulgt med og heiet på boka hele veien, så jeg kommer til å blogge mer om både innsendt manus, eventuelle avslag og forhåpentligvis gledelige nyheter, her er det bare til å krysse fingre og tær 🙂

Det er på tide å sette bort dataen litt og ta blyanten fatt igjen, jeg måtte også ha et lite avbrekk for å følge kontorassistenten til matskålen. Jeg vet ikke helt hva det er med katter, men nå var altså matskålen full, like vel går “kattealarmen” med mye mjauing og vræl nå sulten melder seg, og da er det vist slik at man må følge katta til matskålen før måltidet kan inntas, andre som opplever det samme med sin katt?!
Chaplin er forøvrig ganske rolig av seg uten om mattiden og går ikke av veien for å sitte seg rett ned på rumpa når vi løper som tullinger rundt i leiligheten for å aktivisere det lille katte beistet vårt med fjær, katteleker og hyssinger.

Håper du har en fin uke, så blogges vi!

Miriam